Nordmørsk moral vs verdens beste truckfører

Kurt har bl.a. kokt hodet; et eksempel mange nordmøringer bør følge.

Jeg er meget glad i en nøye utplukket håndfull møringer jeg har støtt på i mitt liv, resten kan du få billig. Det skyldes en blanding av pessimisme, grådighet og kulturløshet (fra deres side altså...). Nå slår de uoppfordret til igjen.

Åndseliten ved skolen i verdens navle, Batnfjorden på Nordmøre, har varslet foreldrene om at to av bøkene i årets Bok til Alle-aksjon (gratis bok til alle elever i 6. og 7. klasse) ikke egner seg for aldersgruppen; deriblant Erlend Loes eminente lille satire: Kurtby.

Batnfjorden er et religiøst lite helvete, og det er betimelig å tro at skolen vil Loes religionskritikk til livs. Hvordan kan voksne mennesker mene at historien om en truckfører som kjører ut i elva og møter Kirsti Brud og hennes underlige, lett omsettelige tanker, er verre for et barns intellekt enn grusomhetene i det gamle testamentet? Oddsen er stor for at barna aldri har hørt om Knutby-historien, og dermed leser boken for det den er; en harselas over fundamentalisme. Og hvis barna tar koblingen; hvorfor skal man da være så redd for å snakke med dem om det? Enkelte ønsker å skjerme barna for alt, mens de mest sannsynlig ikke har anelse om hva ungene holder på med på nettet (spesielt i Batnfjorden der ungene trenger impulser utenfra mer enn Alexander Rybak trenger et kvarters meditasjon). Barn skal få lov til å være barn, men det får de da også i Loes univers. Til og med vi voksne får lov, det er nettopp den dobbelheten som gjør Kurt-bøkene til noe helt spesielt i norsk barnelitteratur.

Er det så galt om også barnebøker lever opp til salig Brandes enkle krav om at litteraturen skal sette problemer under debatt? I et samfunn hvor de voksne sørger for at makkverk som Øya og Drømmehjerte topper salgslistene bør man kanskje ikke la seg overraske over at litteraturen tydeligvis ikke lenger er ment å skape engasjement og følelser. Bare tannløs tidtrøyte.

Nettopp det man trenger i Batnfjorden, vil jeg tro, for å få tiden til å gå...