Mo Hayder - syk, syk dame (og uovertruffen krimforfatter)Johan Theorin forteller til Dagbladet at han ble refusert to ganger før han fikk antatt Skumringstimen og Nattefokk, som jo må sies å ha slått mer enn godt an her i landet. Selv ble jeg noget overrasket, den tid svenske forlag tydeligvis har sluttet å refusere innen krimsjangeren.
Mulig det bare er meg. Sannsynligvis er det bare det, om man ser på salgstallene. Men det må da være lov å spørre hva i svarte helvete det er i veien med folks litterære interesser om dagen. Det holder lenge å raske sammen et lite intelligent plott, tvære det ut med 200 sider for mye (hvorav 100 sider alene består av dårlige metaforer) og få naboen eller Anne B. Ragde (den løsaktige blurbetøs) til å forfatte en fengende anbefaling på coveret, og vips: en bestselger. Den kritiske sans har krøpet ut i skogen for å dø.
Skumringstimen er så kjedelig at de som orker å lese den ut sikkert må ty til speed for å holde seg våkne. Undertegnede, som ikke lefler med slikt, ga opp halvveis. Nattefokk er grei nok, men intet mer. Aller verst er Kallentofts Midtvinterblod; en smørje av snakkende lik og pretensiøsitet. Alle elsker Läckberg om dagen, de om det. Jeg tar heller badstu med Rimi-Hagen før jeg leser et nytt mysterium fra Fjellbäcka.
Det er som alltid britene som behersker sjangeren best, og tronen besittes i dag av dronning Mo Hayder og kong Peter James. Drit i svenskene, rule Britannia! Løp og les!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar