Vi som elsket Dagbladet

Jeg er for ung til å tilhøre en fortapt generasjon, det er like fullt sant. Jeg har stjålet mitt meningsgrunnlag fra Benneche Osvold og hentet min dannelse fra Gudleiv Forr. Jeg har sparket ditt Simonsen har sparket og fulgt Duckerts anbefalinger slavisk. Nu har jeg vandret til Morgenbladet. For ingen ting er det det engang var.

Under Anne Aasheim har Dagbladet utviklet seg til å bli en underlig forbrukerblekke. Politisk og kulturell opplysning er redusert til sextips og billige helsefakta med en ukes gyldighet. For ikke å glemme den stadige oppdatering på Tone Damli Aaberges gjøren og laden.

Vi sitter igjen med Trude Ringheims desperate forsøk på å bli en krysning mellom Carrie Bradshaw og Rønnaug Jarlsbo. Aldri har noen falt så dypt mellom to stoler. Mens Marte Michelet skriver den samme kronikken om og om igjen, i en avis hvis siste flik av originalitet ligger i en fiktiv karakter ved navn Hagbart Smergel.

Akk, det er vel kanskje en mening med det hele. At man skal slutte å stjele tankegods og heller skape sitt eget.