Kunder Jeg Har Møtt

Som om det ikke holder å bli ærekrenket i lokalavisen; så lenge man får betalt for å tilbringe dagen i detaljhandelens tjeneste hender det at man blir utsatt for lignende tirader over disk. I dag var det kun et knirkete fruentimmer med likelydende sko som satte en demper på inngangen til helgen, i sin utrettelige jakt etter usannsynlige tilbud. Men et par års erfaring som kremmer på mørekysten sørger heldigvis for at man kommer over slike situasjoner temmelig upåvirket. Enkelte har gjort det til et livsverk å felle sitt eget skamvett som en hare feller pels, i jakten på å spare noen kroner. Og resultatet er, enten man legger på seg de ufrivillige møtene med disse svakt menneskelignende mutantene eller ikke, i beste fall lite sjarmerende.

Et av mine første bekjentskaper av nevnte art var kopieringsdamen. Kopieringsdamen så ut som en varmebehandlet utgave av the Log Lady, var omtrent 103 år og dagmamma. Noen der ute var altså så nedsyltet i egne karrierebehov at de heller valgte å plassere barna hjemme hos selve premieheksa enn å passe på dem selv. Kopieringsdamen førte personlig krig mot bl.a. Hotell Cæsar, og sendte daglig inn håndskrevne protestbrev og falske underskriftslister til TV2, hvor hun truet med å saksøke etablissementet for distribusjon av pornografisk søple-TV på et tidspunkt hvor den oppvoksende slekt sannsynligvis satt benket foran fjernsynet. Trolig syntes hun at sin egen eder og galle var glitrende prosa, siden hver bidige side av dette daglige møl skulle kopieres og arkiveres før postleggelse. Ansvaret for dette falt da på betjeningen i nærmeste bokhandel, som oftest undertegnede. Som leste brev etter brev med injurierende oppgulp mens jeg ventet på at kopieringsmaskinen skulle bli ferdig med operasjonen. Først tok vi 3 kroner per kopi. Så 5. Vi økte prisen til unevnelige summer for å slippe unna. Kopieringen var èn ting, de ubegrunnede skjellsordene vi til stadighet fikk høre noe annet. Så flyttet vi maskinen på lageret og avsluttet tjenesten i desperasjon. Jeg skiftet arbeidsplass dagen etter og takket skaperen i det samme. Jeg har sett henne igjen èn gang siden. Da hun verbalt klemte livskiten ut av en bussjåfør mens fråden sto ut gjennom kjeftamentet og helvetes porter slamret i vinden. En dag står de på vidt gap, og da vet jeg hvem som står først i køen. Med blekkpatronen til verdens største kopimaskin plassert... ja, det er opp til leseren å gjette hvor.