Horehøyre

Ett ord til om statsministerposten, Per Kristian...

Er det Charlton Heston? Er det Psychodad (the man with the itchy gun, the man who kills for fun; shot his wife 'cause she weighed a tun)? Neeeeeeeeeeeeeei! Det er Trigger-Erna!

Trofaste lesere har nok fått med seg hva jeg synes om denne blåfarvede bergenser som stiller opp på absolutt hva som helst for å vinne velgere. Lefling med våpen, underlig posering i skogstjern (gledelig at vi fikk slippe å se hvordan hun kom seg ned i vannet) og regjeringskåte frieri i alle politiske retninger. Visstnok stilte hun også opp i det opplysende fjernsynsprogrammet Klassefesten og deltok i den idioti som konseptet krever, før hun i en løgndetektortest avslørte at hun kun var med i håp om å vinne noen velgere til. Noe hun muligens klarte, siden hun fortsetter med alt dette tullet. Hvilket vil si at vi lever i et land hvor folk heller stemmer på politikere som kjører trehjulssykkel i beste sendetid istedet for å sette seg inn i hva de mener. Ha meg unnskyldt mens jeg gråter blod.

- Politikere vil helst bli rost og geniforklart, sier Erna. Og jeg vil ligne litt på Angelina. Ain't gonna happen either.

Josteins Beauty-Bible

toothpastefordinner.com

NRK takker plutselig nei til Jostein Pedersens bok om Grand Prix, grunnet "det vanskelige faktamarkedet".

Vi har Vendelas Beauty-Bible, Hummelvolls bok om dyr, Mostues variasjoner over veterinærlivet, Blomster-Finns tanker omkring de store spørsmål, Ingeborg Moreus Hansens eder og galle, Jon Almås' underlige positurer innenfor ulike fagfelt, Linn Skåbers utvalg av erotiske dikt... jeg kunne ha brolagt gatene herfra til Jessheim med pengekåte kjendisers (og forlags! Bevares!) forsøk på å velte bokhøsten.

Bøkene kan vel sies å være desperate gavekjøp til folk som ikke akkurat renner ned dørene til bokhandelen selv. Det er jo diplomatisk av NRK å referere til de ovennevnte tulletitlene som "faktamarkedet", da de har særs få dokumentariske, historiske eller biografiske trekk. Det er jo slike titler som gjør det fristende for en bokhandler å opprette lokasjonen "Bullshit" og plassere bøkene derhen.

Kjære Jostein; du er en mann jeg tidvis kan respektere (selvsagt grunnet uovertruffen, finslepen bruk av injurier). Kommer GP-boka ut er allting tapt. Det er opp til dig.

Velkommen til Tårnfrid, professor i pedagogikk

Put down the chalk, and nobody will get hurt!

Dagbladet melder FRPs ønske om at foreldre kan ansette og sparke lærere etter eget forgodtbefinnende. Det skulle jo bare mangle, ettersom den jevne velger både besitter objektivitet og pedagogisk kompetanse nok til å gjøre slike vurderinger...

Mange foreldre dyrker sine barn som guder, realiserer seg selv gjennom dem, og legger alle sine håp for fremtiden i deres hender. I en eventuell konflikt mellom lærer og avkom er det dermed ikke vanskelig å forestille seg at det er arvegullet som går seirende ut, mens pedagogen må søke omskolering eller ende sine dager som rengjøringspersonale ved sin gamle arbeidsplass.

Visst finnes det dårlige lærere som burde ha funnet seg annet virke, men det får bli opp til andre enn Per Sandberg og Tårnfrid å avgjøre.

Den tid FRPs agenda består i å herse med fagområder hvori man mener mye, men kan svært lite, kan man vel ikke la seg overraske over at de finner det helt naturlig at folk som ikke vet forskjell på geometri og geografi skal fortelle en adjunkt hvordan han skal gjøre jobben sin.

Service i selvrealiseringens tid

Aaaah, no idea I've just spat in your food, have you, you smirking witch?

Som servicemedarbeider er det fristende å innbille seg at man yter over pari, men stadig dukker det opp selvutslettende medmennesker og maniske svensker som får en selv til å minne mest om Robert Mugabe under arbeidsuken i 8. klasse.

I dagens VG finner man nok et kroneksempel på hva enkelte ser som en helt naturlig del av jobben. Flyvertinnen Laila Håkonsen forteller om den gangen hun rett og slett rullet ut puppen for å få et spedbarn til å holde kjeft (eller til "å roe seg" som det sikkert heter på ordentlig servicespråk). Det funket bra. Hyggelig for ungen at det var Laila den traff på, og ikke meg, for å si det sånn.

Jeg må nesten snart søke om fritak for lørdagsjobbing på psykiatrisk grunnlag da foreldre har begynt å bruke butikker som apebur. Jeg har ikke hørt og sett maken til bråk og ødeleggelse av annens eiendom siden Hitler gikk inn i Polen. Og de voksne pruter, driter ned dassen, knipser for å få oppmerksomhet, vifter med Diner's-kortet, kaster tusenlapper mot betjeningen - gjerne alt samtidig som de roper høyt i telefonen.

All kudos til Laila som man jo kan la seg inspirere av. Enn så lenge ruller jeg ikke ut puppen før genseren står i brann.

Er du en Dagblad-journalist? Ta testen nå!

for hipsters everywhere

Dagbladet bedriver som vanlig en underlig ressursbruk. Nå har kveldsvakten drodlet sammen noe de kaller den store FRP-testen; en samling av de mest benyttede fakta og fordommer som vi politisk korrekte liker å referere til når vi omtaler FRP-velgere i ufine ordelag. Altså må man krysse av for om man foretrekker danseband, P4 og kneippbrød, og hvorvidt man spiser vegetarmat eller frekventerer etniske spisesteder (mer type Mama Africa enn Kaffistova). Resultatet vil vel neppe overraske noen, den tid journalisten nok hadde planlagt utfallet på forhånd. Og vi har nok en gang brukt tid på å lese en artikkel som ikke har gitt oss noe som helst.

Jeg lanserer herved testen: Er du en Dagblad-journalist:

1) Ser du det som din livsoppgave å forhindre enhver begrunnet kritikk av islam?

2) Spiser du kun børek på vei hjem fra byen, fordi det fremdeles finnes noen som ikke vet hva det er?

3) Er du venstreorientert, men elsker Siv Jensen pga den billige retorikken?

4) Skifter du musikksmak to ganger i uka for å være sikker på å ikke bli oppfattet som mainstream?

5) Snakker du ofte om det store bandet som du så live da de var bittesmå, på en bitteliten scene med masse kred, gjerne i New York?

6) Hadde du en gang et ønske om å skrive for Morgenbladet eller Ny Tid? Et ønske som kolliderte med ønsket om å ha mange lesere, og som endte i artikler som "HER har folk best sex", eller "SLIK lurer bankene deg!"?

7) Reiser du helst på ferie til truede reisemål, f.eks. Galapagos-øyene, slik at du skal slippe å svare "Tenerife" når noen spør hvor du har vært?

8) Har du bosatt deg i en hvit enklave på Oslo Øst (f.eks. Kampen) slik at du både får kred for å bo i en bydel med mange innvandrere (da vet du hva du snakker om, lizm), samtidig som du i praksis slipper å støte på en eneste muslim iløpet av dagen?

Nordmørsk moral vs verdens beste truckfører

Kurt har bl.a. kokt hodet; et eksempel mange nordmøringer bør følge.

Jeg er meget glad i en nøye utplukket håndfull møringer jeg har støtt på i mitt liv, resten kan du få billig. Det skyldes en blanding av pessimisme, grådighet og kulturløshet (fra deres side altså...). Nå slår de uoppfordret til igjen.

Åndseliten ved skolen i verdens navle, Batnfjorden på Nordmøre, har varslet foreldrene om at to av bøkene i årets Bok til Alle-aksjon (gratis bok til alle elever i 6. og 7. klasse) ikke egner seg for aldersgruppen; deriblant Erlend Loes eminente lille satire: Kurtby.

Batnfjorden er et religiøst lite helvete, og det er betimelig å tro at skolen vil Loes religionskritikk til livs. Hvordan kan voksne mennesker mene at historien om en truckfører som kjører ut i elva og møter Kirsti Brud og hennes underlige, lett omsettelige tanker, er verre for et barns intellekt enn grusomhetene i det gamle testamentet? Oddsen er stor for at barna aldri har hørt om Knutby-historien, og dermed leser boken for det den er; en harselas over fundamentalisme. Og hvis barna tar koblingen; hvorfor skal man da være så redd for å snakke med dem om det? Enkelte ønsker å skjerme barna for alt, mens de mest sannsynlig ikke har anelse om hva ungene holder på med på nettet (spesielt i Batnfjorden der ungene trenger impulser utenfra mer enn Alexander Rybak trenger et kvarters meditasjon). Barn skal få lov til å være barn, men det får de da også i Loes univers. Til og med vi voksne får lov, det er nettopp den dobbelheten som gjør Kurt-bøkene til noe helt spesielt i norsk barnelitteratur.

Er det så galt om også barnebøker lever opp til salig Brandes enkle krav om at litteraturen skal sette problemer under debatt? I et samfunn hvor de voksne sørger for at makkverk som Øya og Drømmehjerte topper salgslistene bør man kanskje ikke la seg overraske over at litteraturen tydeligvis ikke lenger er ment å skape engasjement og følelser. Bare tannløs tidtrøyte.

Nettopp det man trenger i Batnfjorden, vil jeg tro, for å få tiden til å gå...

Thou shalt not be a thieving prick

Det hender seg at religionene lanserer noen konsepter som kan være verdt å ta med seg på veien uansett hva man bekjenner seg til. De ti bud for eksempel. Verdens beste komiker (George Carlin, RIP) har riktignok stilt betimelige spørsmål ved de fleste av dem (selvfølgelig skal man begjære sin nestes eiendom, hvis ikke kollapser økonomien; if your neighbour has a vibrator that plays O Come all ye Faithful, you wanna get one too!), men noen år i detaljhandelens tjeneste har gjort at jeg setter minst ett av disse budene høyt: Du skal ikke stjele.

Folk er gærne. Tidligere har jeg skrevet om de underlige tyverimønstre blant våre narkomane venner. Men det stanser uheldigvis ikke der. Dagbladet skriver om en kvinne som tar med seg sine barn på raid, og når de blir tatt nekter hun noen befatning med dem. Dette er jo oppførsel som får Belle Gunnes til å framstå som en god omsorgsperson, men det til side; dagen etter pågripelsen var hun igjen å finne på Strømmen Storsenter, denne gang med en pakke kleshengere på samvittigheten. Hvor i Maslows behovspyramide er kleshengere skrevet med så store ord at man må gjøre seg til kjeltring for å få dekket denne basale nødvendighet?

Jeg husker en kvinne og noen kjøleskapsmagneter. Plassert dypt i en frakkelomme med ekstra for, så ingen skulle finne dem ved første forsøk. En mann som hadde lagt fra seg en haug med gamle klær i nabobutikkens prøverom og spasert ut med nye. Avrevne DVD-alarmer i en krok. Og ikke minst: den arme sjel på polet som 1) tok en mann i å skru av korken på en flaske, drikke og sette den tilbake igjen. 2) fant en mann med lignende framgangsmåte som punkt 1, bare at han hadde sovnet på gulvet. 3) (riktignok ikke tyverirelatert, men dog) geleidet en beskjørtet gammel dame ut av butikken mens hun gjorde i fra seg på linoleumen iløpet av turen.

Dagens moral: tålmodige silkehansker byttes nu ut med en tung en av boksetypen. Betal eller få deng.

Sultestreik? Farlig?!?

Oh for God's sake, will you just starve!

For en tid tilbake ble det kjent at Mia Farrow skulle sultestreike i sympati med ofrene i Darfur. Slikt har jo vært lite omtalt og bedrevet siden IRAs glansdager, så det er klart man setter pris på et gjensyn med denne aksjonsformen som nå nærmest er for retro å regne.

Men som seg hør og bør når det gjelder vestlig engasjement, så renner det ut i sanden når man skjønner at man kommer til å måtte ofre noe. Det ser ikke ut til at Farrow bidrar nevneverdig til overforbruket, den tid hun velger å se ut som en næringsfattig feministisk skribent som verken har investert i konfeksjon eller frisørkompetanse siden Hussein stod på sokkel (aiai, hvor deilig det er å kaste stein i glasshus). Og dermed regner man med, fordomsfull som en er, at hun er spesielt kvalifisert for å redde verden.

Den gang ei. Nu har hun avblåst sultestreiken, etter råd fra legen. You don't say. Ja, Mia, man kan føle seg litt svimmel hvis man ikke spiser. Og derfra går det bare nedover, for å si det sånn. Hovedtanken bak aksjonsformen må være at folk er villige til å dø for å få saken igjennom. Hvilke signaler sender det ut hvis man kaster inn håndkleet med en gang blodsukkeret synker litt under normalen? That's right, ingen. Men Farrow fortviler ikke. Nå står Englands rike og vellykkede svar på Idar Vollvik, Richard Branson, klar til å ta over. Jeg tipper han revurderer det hele så snart det er tid for nattmat.

The spoiled feckers!

Mannen man ikke kunne le av

Ser at Sturla Berg-Johansen skal lede TV2s Tore på Sporet-lignende konsept. En omgang tvilsom grine-TV altså. Hurra, mann! Du trenger ikke å forsøke å være artig uten å få det til! (Håper Tommy Steine finner på noe lignende. Eller herregud, nei)

The light is on, but there's nobody home

Shut up, shut up, shut up

De nye gitarkameratene (unnskyld, de må visst kalle seg noe annet. Jeg har mange forslag, for å si det sånn) er på veien igjen. Herre se i nåde.

En ting er at de er like behagelige å høre på som fulle dansker, kolikkbarn og Ole Ivars. En annen er at de er de fire personene her på jorda med minst kred. Jeg har ikke sett slik kåthet på PR og penger siden Mia Gundersen lanserte boken sin, siden Martin Schanke gikk inn i politikken og siden Stein Erik Hagen generelt.

Det som er direkte deprimerende er at historieløse og musikalsk tilbakestående individer betaler gode penger for å få sine øreganger besudlet av denne djevelens smørje. Hvem kan vel glemme første runde, da mange fans levde i overbevisning om at Hallelujah var skrevet av disse gutta. De syntes altså ikke at det skurret det minste at en av... tja, la oss ta i, verdens fineste låter kom fra samme hjerne som Yum Yum Gimme Some? Man kan gråte blod av mindre. Jeg ville ikke ha blitt overrasket om samme gjeng med halvaper ville ha løftet uvitende på skuldrene ved spørsmål om Cohen og Buckley. De ville ha gjettet løst på at de står bak hvert sitt klesmerke.

Dagbladets anmelder ber gutta slukke lyset når de går. Etter å ha blitt opplyst om at Fuentes nå har begitt seg ut på den kronglete stien det er å covre Bruce Springsteen (den stien er ikke bare kronglete, den er bratt og jævlig), er det vel like greit å konstantere at det samme må gjøres hos norske platekjøpere hvis suksessen fortsetter. Det skulle ha vært earth hour i mange hoder for lenge siden, i stedet for flombelysning der ingen er hjemme.

Å le hele veien til sædbanken

forhåpentligvis ikke en del av høstens motebilde

Krf vil ekteskapsloven til livs, ingen bombe, men det passer jo ekstra bra i disse Monsen-tider.

Kan noen fortelle meg hvorfor folk i det hele tatt skal ha rett til assistert befruktning på statens regning? Det er flere barn enn noen sinne som trenger gode foreldre. Hvorfor må man være så egoistisk at man prioriterer å videreføre sitt eget genmateriale framfor å adoptere?

Når det gjelder homofile får man rett som det er høre at det ikke er noen menneskerett å få barn. Nei, det er ikke det. Men den regelen må gjelde i like stor grad for konservative heterofile. Om Høybråten hadde hatt problemer med dårlige svømmere hadde jeg ikke sett noen grunn til at hans fru skulle løpe til det offentlige og fått ordnet et avkom med hjelp av mine skattepenger.

Å kalle ekteskapsloven en trakassering av skaperverket mens man selv holder en knapp på å assistere både det ene og det andre for seg selv er vel lite annet enn god, gammeldags skinnhellighet. Av all argumentasjon finnes ingen verre enn å snakke på vegne av Gud.