Musikk og musikk fru blom

Whoppeeeee! Billig bensin!

Dagbladet melder at Frp har valgt en ny retning i valgkampen: video inspirert av band-aid. Men hva i alle dager, tenker jeg. Har de fått kulturarbeidere med på sitt kulturfiendtlige lag? Svaret er tja...

Stephen Ackles, Liv Marit Wedvik, Ole Ivars og Trine Rein. Ikke akkurat pionerer i musikkens verden. Men det de sikkert har til felles er at de har solgt nok på bensinstasjoner over det ganske land til å leve godt på det lite kreative oppgulpet de kaller musikk, og har liten omtanke for smalere moro som må ha et lite sugerør i statskassa for å overleve. Noen kaller det folkelig og rettferdig, og at vi som blir fysisk uvel av mølet må finansiere de kreative sprangene våre selv.

Jeg ser poenget, men er aldeles ikke enig. Hvis jeg husker riktig var det Lise Fjeldstad som engang sa at kultur er sjelens oksygen. Frps oppfatning av kultur er for meg ensbetydende med å sette seg i garasjen, stenge døra og vri om tenningen. Dårlig med lufttilførsel, med andre ord. Livskvalitet for mange av oss fordrer litterære stipend, institusjonsteatre, friteatre, festivalstøtte, momsfritak... nu hender det av og til at norske bokhandlere allerede ser ut som om de i hovedsak lever av Ragde og Nesbø, men vi får håpe at det aldri blir en realitet. Og at scenetilbudet man får å velge mellom aldri blir krympet til gammelmannsmoro på Dizzie og overgangsalderhumor med Showgirls på Chat Noir.

Et spørsmål til alle som bruker hardt tjente kroner på Wedvik, Hauge og lignende. Hvorfor? Hvis dere liker country, hvorfor ikke lytte til de som kan det, som har både talent og innlevelse? Og som kan engelsk nok til å vite hva de synger om? Jeg bare spør, som det heter i leserinnleggene.

Nuvel. Heidi Hauge jobber for tiden på SFO. Er ikke det rettferdighet, karma og glede i en gedigen gavepakke så vet ikke jeg.

Han Gammel-erik, han e homo

www.slapupsidethehead.com

Dagens! Vg skriver om en menighet i USA som går hardt til verks for å drive djevelen ut av en 16 år gammel gutt. Denne gangen har mefisto manifistert seg som en ordentlig homodemon, og da er det lite annet å gjøre enn å mane ham ut gjennom roping og kamp mens kid'en som han har tatt bolig i vrir seg i kramper på gulvet. Skulle bare mangle, han hadde tross alt iført seg kjole og det ene med det andre.

Hvis satan sjøl har tatt bolig i noen så må det være i disse psykotiske fundamentalistene. Typisk nok tror de at de er Jesus med en gang de får kritikk, for snekkersønnen fra Nasaret møtte jo og som kjent noe motstand i sin samtid. Dermed står de støtt i stormen, sementert fast i gulvet i troen på sin egen fortreffelighet mer enn noe annet.

Religion og fornuft kan vandre fint sammen hånd i hånd, men det er sannelig et par man ikke ser ofte lenger. Hvor ble de av? Er det på tide med tvangsekteskap, begrepene i mellom?

Merra er på krigsstien igjen

Hmm... hvem skal jeg sjikanere i morgen?

Nina Karin Monsen vil nu ta sitt eget ekteskap opp med domstolene, siden det ble inngått før den nye ekteskapsloven trådte i kraft, og dermed muligens er ugyldig fordi loven bryter med hennes kristne overbevisning. Noen som har en sobril?

Jeg forstår at folk ønsker å engasjere seg på barnas vegne. Men hva i svarte de skal legge seg opp i andres samliv for, det er meg en gåte. Også med bibelen i hånden?!!? En skjønnlitterær bok som de færreste i landet har noe forhold til, annet enn et statskirkemedlemskap de sjelden pleier? Hvilken rett har Monsen til å stille seg mellom Gud og andre mennesker og hevde sin rett? Det er ille nok at prester gjør det, men en gal bergenser som nærmest roper etter en diagnose er hakket verre.

Er ekteskap alltid synonymt med barn i Monsens hode? Selv er hun gift uten å ha barn, slik mange av oss uansett legning ønsker å ha det. Tydeligvis ser hun problemer med å leve slik hun selv gjør, men hva som er problemet, det har hun ennå til gode å fortelle oss.

The sad fecker!

Sommerens styggeste eventyr

Nei, hvor her dufter fioler!

Dagbladet har pratet med sørlandsjenter på festival. Disse hevder at Oslofolk er pysete, redd for flått og lite komfortable med å sove i telt.

Well, who can blame them? Norske medier fråtser i flåttstoff, og gir deg inntrykk av at det å bevege seg i bushen er synonymt med å leke med livet. Flåtten sitter i hver en busk og bare venter på å ta livet av deg, invalidisere deg, eller (dersom flåtten er særs lat) gjøre deg paranoid gjennom å ganske enkelt finnes.

Og hva festivallivet angår: etter å ha tilbragt noen netter i våt sovepose nedsenket i en dam av regnvann, fremmedmanns piss, spilt øl og mykt potetgull så kan jeg forsåvidt forstå det også. Forskjellen er vel bare at de fleste fra andre landsdeler har vokst opp på tur og vet hvordan det lukter på en campingplassdass, hvordan det ser ut i dusjen; kort sagt - hva som venter en når man pakker sovepose og ullsokker og legger ut på langtur. Av alle kultursjokk i verden er intet mer frydefullt å bivåne enn Oslofolks første møte med åkeren de skal sove på og dassen hvor de skal forsøke å ikke få annenmanns dritt på seg.

Det er nesten så det er verdt det, å leve på våt kjeks, lukte våt hund og pådra seg frostskader og lungesykdom. Jeg sa nesten. Begynner å bli gammel.

Gull og døde hjerner

Some money for gas?

Folk er gærne igjen. VG skriver om den nye geskjeften veipirateri (eller hva man nå skal kalle det). Menn tilsynelatende fulle av gullstæsj går bananas i veibanen og vinker bilistene til seg, sier de er tomme for bensin og bytter til seg bensinpenger mot gull. Og dette er altså f.eks. på Sinsen, ikke... tja, Klondyke. Unnskyld meg mens jeg ler så jeg tisser på meg. Heldigvis er det noen aggressive moroklumper som har banket bandittene, men hva med resten? Hvordan har denne transaksjonen foregått? Jeg ser for meg følgende varianter:

Dialog 1:

- Kan jeg få penger til bensin?
- Ja, fremmed.
- Takk.
- Værsego'.

Dialog 2:

- Vil du ha litt gull?
- Oioioi, ekte saker altså? Nesten gratis?
- Jajamen!
- Takk, fremmed.

Dialog 3:

- Heisann, heisann, kul Merce!
- Du kan godt få låne den en gang hvis du gir meg penger. Mye penger. Nå.
- Er det virkelig sant?
- Yes.
- Kult ass!

The stupid feckers!

Up yours, Fedon!

Big in Japan

Nyhetsavisen Dagbladet (I'll be the judge of that) kan i kveld bringe oss det gledelige budskap at det er sunt å være tjukkas. Påstanden er riktignok ikke begrunnet med all verdens forskning, men det er allikevel trivelig å ha med seg for de av oss som snart kan bruke vår egen mage til forkle.

Faktisk er det visstnok slik at bittelitt overvekt kan gjøre at man lever 6-7 år lenger. Altså kan man sitte og banne i demensavdelingen i opptil flere år enn det som var planlagt fra vår herres side, bare ved å underkaste seg den livsstil som burgerkongen legger opp til.

Nu er det riktignok japanske forskere som har slått dette fast. Og overvekt i Japan er nok ikke helt det samme som i vesten (nu holder jeg våre venner sumobryterne ute av bildet). Forskerne har sikkert sett for seg at en 5-6-7-8 kilo ekstra kan være fordelaktig, mens de som jubler og bruker det til å unnskylde sin livsstil nok vil være europeere og amerikanere på størrelse med høyballer.

Nuvel. Sommeren kom brått på igjen, og jeg rakk ikke å få Madonna-armer i år heller (heldigvis... you can look a little TOO toned, Madonna! - som French and Saunders så fint sa det). Man får ikle seg sin bikini og godta at man ser ut som en gjenoppstått Elisabeth Granneman. Bare hån meg, you sticks, så skal vi se hvem som må levere brødkortet først! Moahahahaha!

Again, I have questions

Ja, åsså slenger vi på noen striper til minne om de 13 første statene

Vg skriver om en jente som troppet opp hos tatovøren for å pryde sitt ansikt med 3 stjerner. Jepsipepsi sier mannen, hvorpå jenta sovner i stolen og våkner opp med 53 stjerner behørig plassert på kinn, hake og neserot. Kort sagt: det ser ut som om hun har dyppet trynet i kakepynt. Nå saksøker hun studioet for å få penger til laserfjerning. Fair enough. Jeg stiller meg dog følgende spørsmål:

1) Tatovere i ansiktet? Kan noen gi meg en estetisk begrunnelse på hvorfor dette er fordelaktig?

2) Tatovøren har piercet leppene så til de grader at det må være et mareritt å se ham spise suppe. Etter å ha hørt ham snakke kan jeg også konstatere at han er like talefør som en full skotte. Han har helt sikkert sagt 53 i hodet sitt, men hvordan man skal tolke det som kommer ut av kjeften er en annen sak. Hvordan kan noen høre noe fra dette lerretet av et menneske og være sikre på at de hørte riktig?

3) Sovne i tatoveringsstolen? Mange har problemer med å sovne i sin egen seng, andre bysse laller med en nål som går bananas over kinnbena. Er dette oppdagelsen av mutasjonen menneske/dovendyr? Eller er det *sjokk* lefling med illegale midler inne i bildet?

4) ref. spørsmål 2. Se på mannen. WHYYYY? WHYYYYY?

The ugly fecker!

Nye trygdegleder

+Gidder du ringe NAV og sjekke hvor det blir av attføringa mi?

Folk er gærne. Jeg skrev tidligere om amøben som holdt NAV for narr ved å lyve om sin sivile status og således svindlet til seg enorme summer. I dag tar vi turen over Nordsjøen for å hilse på Fred Bowers. En 73 år gammel mann som ukentlig hever 750 kroner ekstra fordi han sliter med en krigsskade i benet. Det er jo ikke en sum som norske pensjonister ville ha gått ut av sengen og pisset for en gang, men prinsippet er det samme. Nu ser det ut til at også Bowers kommer til å bli mentalt dengt av det offentlige etter å ha tatt et lite heldig valg, nemlig å stille opp på Britain's got talent som breakdancer.

- Ja, men jeg HAR vondt, sier Bowers. Jeg kan nesten ikke gå!
Tsk, tsk, tsk. Jeg har ennå ikke fylt 30 og kunne ikke breakdancet om det sto om livet. De fleste deltakerne i Dansefeber kunne ikke breakdancet om det sto om livet. På tide å ta turen til arbeidskontoret, Fred? 73-åringer har kanskje ikke mange jobber å velge mellom (det har faenmeg ikke vi andre heller om dagen), men jeg foreslår i rikt monn:
- blodgiver (mulig man bare får betalt i t-skjorter og serviettringer, men man kommer uansett heldigere ut enn når man lever på britisk trygd).
- avisbud (mulig du må GÅ litt da, Fred)
- statist (rollevalg: ensom mann i stor og støvete leilighet på Frogner eller ensom mann i sykesengen ved siden av bærende karakter)

There you go, da erre bare å klippe seg og skaffe seg arbe'!
Ingen årsak, du!

Skikk og bruk på flyet til Las Palmas

blabla nu skal jei stå på vannski og baaaade

Jan Thomas med ektemann avbrøt ferieturen til Gran Canaria etter at et underlig kvinnemenneske på flyet gikk til angrep med pute. Hvorfor en kjendis som alle mener et eller annet om skulle ha lyst til å dra til det stedet i verden hvor det er minst sjanse for at han får være i fred er én ting. At det også er det stedet i verden med minst stil et annet. Hvis planen var å jobbe der hadde han sannelig ikke trengt å ha med seg mer enn ett øye til hver terning.

Anyway, anyway, anyway. Bør man bli overrasket over å få fik og deng på flyet til denne dekadensens pøl? Overhodet ikke. Jeg har selv utformet noen enkle kjøreregler for tapre menn og kvinner som allikevel velger å legge ut på denne halsbrekkende reise; gli inn i mengden, og få en mer behaglig tur.

Nødvendig forberedelse: skap et kunstig koma ved å koble ut all hjerneaktivitet så langt det lar seg gjøre.

1) Forsøk å få i deg alkohol så snart som mulig, gjerne før lyset med fest setebeltet har slukket.

2) Len setet godt bakover, gjerne ned i fanget til passasjeren bak deg mens han spiser og drikker rødvin.

3) Antast en medpassasjer, gjerne med pute, men slibrigheter fungerer også greit.

4) Vekk den sovende babyen så hun kan skrike i rett luftlinje fra ca Arendal til ca Spania.

5) Fortell livshistorien din til en medpassasjer.

6) Allsang, potpurri av DDE, Postgirobygget og 80-tallshits.

7) På tide å drikke fra tax-free-påsan, forsiktig så ikke flyvertinnen ser det.

8) Tax-free-shopping direkte fra flyvertinnen. Klag gjerne på prisen og betal i kronestykker.

9) Besøk toalettet. Tiss på gulvet. Gni deg inntil alle setene på veien til plassen din.

10) Finn frem Vindens Skygge-pocketen fra forrige sydentur, fortsett der du slapp på side 3.

11) Lesepause. Baileys. Rull noen sigaretter så du har dem klar til du kommer fram.

12) Gjør klar for landing. Bånnski.

13) Gjør det du kan for å komme først ut av flyet, dytt kvinner og barn vekk slik at du får den beste plassen ved bagasjebåndet. Løp til bussen og ta plassen bak sjåføren, så du kan underholde ham hele veien til hotellet. Vær ikke redd for å krangle om veien.

Repeter nogenlunde ved hjemreise. Husk bare å skryte av hvor lite du husker fra ferien, men hvor mye du anslagsvis må ha drukket. By now vil du være særdeles solbrent med begynnende flassing. Sørg for å spre dine døde hudceller i størst mulig radius.

God tur!

Slaget er tapt

Yeah but, no, but... Eyh! Liketrygd! Nå!

Audun Lysbakken er ute og anklager Siv Jensen for å drive politisk svindel, siden hun i behagelig tid før valget plutselig begynner å mase om likelønn. Før har hun ment noe i retning av "Hvis du ikke ble finansmegler eller noe innen shipping så kan du faen hakke meg takke'ræ sjæl der du står og vasker ræv!" Nu har vel Lysbakkens parti et og annet valgspekket svin på skogen selv, det er så man hører glasshuset briste. Men han er redd med god grunn. For han vet at folk hører det de vil høre (kjør et kort og populistisk budskap - vinn!) og at kun et fåtall av velgerne orker å lese partiprogrammer (og dermed ikke tenker helhetlig) - som igjen fører til at man løper til urnene mens et mantra av billig bensin og lite annet ringer i ørene.

Hvilket minner meg på en samtale jeg nylig overhørte under reise med et kollektivt transportmiddel (det dreier seg dessverre om ordrett gjengivelse, ingen fjasete redigering fra min side):
- Utlendinger er noen banditter, jeg skal stemme på FRP, så blir vi kvitt dem. Jensen er best!
- Tjaaa, tror ikke du kan regne med å beholde så stor trygd hvis FRP kommer til makten.
- Hæ? Nei da skal jeg iallfall ikke stemme på dem, Jensen er faen meg verst av alle!

Krig og fred og religion og politikk og sånt

Kongen av alle TV-konger, David Letterman, er i krig med moralens arge ridder - Sarah Palin. Det er ikke vanskelig å se for seg hvem som kommer til å vinne når kampen står mellom en slagkraftig showbizlegende og en smådum døgnflue.

Det store egget var det riktignok Letterman som la da han blandet Palins døtre sammen. Fjortenåringen Willow var med sin mor på baseballkamp, Letterman trodde det var Bristol (den 18-årige baby-mama) og fjåset i vei om at hun sikkert hadde rukket å bli gravid med en yankee-spiller under kampen. Og nå insinuerer Palin at det ikke er trygt for fjortenåringer å henge i nærheten av Letterman. So now two wrongs DO make a right?

Der Letterman beklager en dårlig spøk kaster Palin seg over media som helhet og kritiserer den hyklerske dekningen av hennes familie. Det er neppe første gang en PR-kåt, triggerhappy, dobbeltmoralsk kjendis som ofte kommer til kort, blir overrasket og sint over at media ikke står på døra kun når en ønsker å profilere seg, men alltid. Leken, steken ogsåvidere. Kanskje burde Palins unger ha sluppet å betale fordi de har en kjent mor. Men når Palin til stadighet dytter sin "perfekte" kjernefamilie foran seg for å vinne konservative republikaneres gunst, så må hun regne med at det kan slå tilbake.

Hvis Palin hadde lagt igjen janusansiktet sitt hjemme da hun trådte inn i den offentlige sfære hadde hun kanskje blitt utsatt for mindre kritikk, blitt tilgitt sine barnesykdommer og høstet mer respekt. Nå fremstår hun heller som hele verdens Vidar Kleppe; hun har tilhengere nok til å drive med det hun gjør, men det hjelper så lite når resten av folket ikke engang tar henne seriøst.

Aller minst Letterman, og takk og lov for det.

Troll til kjerring og tosk til mann

Vi får håpe hun var heldig med været...

Hanne Nabintu Herland er en religionshistoriker som plutselig har kommet sterkt på banen, selvsagt fordi hun prater piss. Hennes agenda kan vel kort og godt kokes ned til at hun synes at likestillingen har gått for langt, og det er det sikkert mange som er enige med henne i. Hold kjeft og lag mat, kvinne, sier Herland. Og da kan man saktens lure på hva i svarte hun gjør ute i media selv.

Menn føler seg visstnok truet av feminismen, og istedet for å finne seg i at de ikke alltid kan få det som de vil (og alt lagt opp i hendene), velger mange å hente seg damer fra Russland og Thailand, der de muligens har en annen kultur når det kommer til oppvartende og underdanig adferd (særlig sant er det vel neppe). Javel. Også? Er det et faktum det er meningen vi skal bli fortvilet av?

Det artige er at Herland får det til å høres ut som om det er et tap for norske kvinner at enkelte menn importerer fruentimre fra østlige sfærer. Det er vel ikke til å stikke under en stol at mange av mennene som f.eks. reiser til Thailand i nevnte ærend neppe er noen sjarmbomber, glansbilder, hingster eller rakettforskere, og dermed ikke har hatt særlig hell på kjærlighetsfronten.

En åndshøvding av en nordmøring jeg kom i snakk med i Phuket hadde for eksempel vært uføretrygdet siden han var 18, bodde i campingvogn og tilbragte oppholdet med å drive hor, bleke håret og å tasse rundt i en alt for liten shorts. Han satset på å få med seg en snerten thaisnelle hjem, noe jeg regner med gikk aldeles i orden. Hun fryder seg sikkert hver dag over å smelle campingvogndøra opp på vidt gap med middagen i den ene hånda og neglisjeen i den andre, mens mannen kommer gående mot henne over den forblåste holmen med spillkortet i hånda, etter en hard dags økt i Norsk Tippings tjeneste.

Det er nok av menn som setter pris på kvinner som vet hva de vil og som handler til det beste for begge, ikke bare motparten. Resten får sulte ihjel ved komfyren. Så får Herland felle en tåre for dem, for jeg tror ikke så mange av oss andre kommer til å gjøre det.

Skikk og bruk i teateret

I may not laugh a lot, but I know my Shakespeare!

Tyskere. Underlige klesvalg og humor på nivå med en gjennomsnittlig diakon. Brautende og like sjarmerende som en gjeng hvithai. Det til side; de har noe som vi ikke har, nemlig dannelse.

Her til lands er dannelsesprosjektet fullført idet man unnlater å pille seg i nesen ved middagsbordet. Kunnskapen som en gang var forutsetningen for å kalle seg et dannet menneske er det snart ingen av oss som besitter. Så på norske teatre drikker man vin og blir forhåpentligvis underholdet, før man klapper og går hjem.

I Tyskland kan man sitt teater, hvilket fører til at publikum er kresne og jævlige. I Norge gir man stående applaus selv om man har sovet hele 2. akt. I Tyskland buer barn, gamle og syke dersom de ikke har fått valuta for pengene. Høflig? Nei. Artig? Javisst! Og når noe virkelig svarer til forventningene jaller det bravo-rop gjennom salene.

Heldigvis har vi Wenche Foss. Vår alles diva gikk i protest til store presseoppslag under en Ibsen-oppsetning for noen år siden, og nå er hun frempå igjen. I motsatt ærend denne gang. Da hun nylig bivånet Evig Ung på Det Norske Teateret (en forestilling som blant annet omhandler eldres situasjon på institusjoner) reiste hun seg spontant og utbrøt at det ikke var rart at hun ikke vil på gamlehjem! Fabelaktig! Entusiasme og begeistring! Mer av det! Og det motsatte. Og mindre av den gyldne middelvei.

Det minner meg forsåvidt også på historien om Leonard Bernstein, som under en fremføring av West Side Story også reiste seg i salen og ropte: I love this music. Hvem som komponerte West Side Story? Leonard Bernstein. Og det var kanskje å dra konseptet litt vel langt...

Må vente til freddan!

Nye veiskilt på Skarnes/omegn

VG skriver om Nord-Odal lensmannskontor som holder åpent to dager i uka fra 10 - 14. Kriminelle anmodes altså om å lefle med sine ulovligheter innenfor denne tidsrammen, resten av uken kan de f.eks. bruke til å heve trygd og se på Home and Away.

Vel, fullt så ille er det ikke, selv om vi jo snakker om et servicekontor som kun har åpent mens folk flest er på jobb og ikke har mulighet til å benytte seg av tilbudet. Altså kan onkel politi sikkert bruke noe av tiden til å spise smultringer og opptre mannsjåvinistisk samtidig som de forteller pakistanervitser. Når kontoret er stengt patruljerer svartemarja hele Odalen, så frykten for ikke å få hjelp er muligens noe ubegrunnet (etter å ha tilbragt en tid i området er jeg forøvrig rimelig sikker på annen kriminell virksomhet enn innavl og hjemmebrent hører til sjeldenhetene).

Men Erna er selvsagt på banen. Hun kaster seg over byttet som en sulteforet jerv og lover bot, bedring og 60 millioner. Mye. Husker sist du satt i regjering, Erna, det var da voldsomt som du delte ut til det offentlige da. Maktkåte trigger-Erna. Snart i vinden på patetisk vis i et utkantstrøk nær deg!

Krim og krams

Mo Hayder - syk, syk dame (og uovertruffen krimforfatter)

Johan Theorin forteller til Dagbladet at han ble refusert to ganger før han fikk antatt Skumringstimen og Nattefokk, som jo må sies å ha slått mer enn godt an her i landet. Selv ble jeg noget overrasket, den tid svenske forlag tydeligvis har sluttet å refusere innen krimsjangeren.

Mulig det bare er meg. Sannsynligvis er det bare det, om man ser på salgstallene. Men det må da være lov å spørre hva i svarte helvete det er i veien med folks litterære interesser om dagen. Det holder lenge å raske sammen et lite intelligent plott, tvære det ut med 200 sider for mye (hvorav 100 sider alene består av dårlige metaforer) og få naboen eller Anne B. Ragde (den løsaktige blurbetøs) til å forfatte en fengende anbefaling på coveret, og vips: en bestselger. Den kritiske sans har krøpet ut i skogen for å dø.

Skumringstimen er så kjedelig at de som orker å lese den ut sikkert må ty til speed for å holde seg våkne. Undertegnede, som ikke lefler med slikt, ga opp halvveis. Nattefokk er grei nok, men intet mer. Aller verst er Kallentofts Midtvinterblod; en smørje av snakkende lik og pretensiøsitet. Alle elsker Läckberg om dagen, de om det. Jeg tar heller badstu med Rimi-Hagen før jeg leser et nytt mysterium fra Fjellbäcka.

Det er som alltid britene som behersker sjangeren best, og tronen besittes i dag av dronning Mo Hayder og kong Peter James. Drit i svenskene, rule Britannia! Løp og les!

Tivoliruletten

20 års slitasje - en ekstra spenningsdimensjon!

Vi har vel alle tilbragt dagen med så mangt. Jeg har vært på jobb, noen har mottatt trygd og sett på TV. Atter andre har sittet fast i en loop i liseberg.

Er det rart man får bittelitt tivoliskrekk? Heldigvis hang ikke passasjerene opp-ned og dinglet i timevis, men å vagle i en vogn flerfoldige meter over bakken er heller ikke my idea of a day out. Nuvel. Skumlest av alt: Sverre "the friendly deathwish" på Tusenfryd. Verre enn alle loopers mor. Ikke går det fort, og ikke går det ille, men... jeg bare venter på den dagen at en kjetting løsner og ei gammel tante fra Lier havner langt ned i skogen med brukket halebein og angst. Oh yes, I said it.

Kjent for ikkeno' - den norske varianten

Fuck you, we're on the board of whatever

VG skriver om ABC's fem-på-topp-liste over folk som nyter sin kjendisstatus uten å ha prestert noe som helst. Der finner vi selvsagt Paris Hilton og Peaches Geldof, et par glitrende eksemplarer. Hva om vi setter samme søkelys på den norske sfære? Har vi noen her også? Oh yes, jeg nevner i fleng:

- Fredriksen-tvillingene: Tja, der er vel noen styreverv på cv'n, men jentene florerer helst i pressen av følgende grunner: a) en rik far som ligner en bakt potet (takk, Storm). b) et klesforbruk som snart kommer opp i Italias brutto nasjonalprodukt. c) den ene er penere enn den andre - den mindre pene prøver følgelig å ligne sin søster til det patetiske, og dermed fascineres fotografer og lesere over det ganske land.

- Maria Skappel: datter av Dorthe. Har laget et smykke. Well, so have I.

- Mette-Marit: godt gift.

- Pia Haraldsen og hennes desperate mor: sukk...

- Sturla Berg-Johansen: prøver å være morsom. Er det ikke. Da sitter vi bare igjen med at han er homo. Well, so am I.

- Petter Pilgaard: har vært på TV. Ser ut som en pinne med hår.

- Ungkaren-Natalia: "Det som e viktigst for mæ e å ha en fin brunfarge hele året!" Tviler ikke.

- Berit Riise: storkjeftet moderlig opphav. Neppe den eneste.

Noen som har flere forslag?

Foren eder, i glade trygdegleder!

Skal vi seee... da fører jeg opp to unger til, en senil far som jeg pleier selv... ja, også ble jeg plutselig rullestolavhengig i går, i tillegg til at jeg har angst. Money, money, money, som Abba så fint sier'e!

Dagbladet og VG skriver om en kvinne som har tusket til seg hundretusener fra NAV i all slags trygd, bistand, subsidier, lommepenger og bling som aleneforsørgere måtte ha krav på. Nu er pengefesten over; halvapen presterte å legge ut om sitt samboerskap på Facebook.

Knisfnis, snakk om å få lønn (beklager, trygd) som fortjent. Hennes unnskyldning er at hun var ung og dum da opplysningene ble gitt, og at hun ikke ville ha gjort det samme i dag. Så hvorfor bekjente hun ikke sine synder den dagen hun ble gammel og smart?

Når man lever i en velferdsstat må man nesten regne med at enkelte vil utnytte systemet. At de latmakkbefengte, skamløse lavpannene som gjør det ikke blir straffet hardere enn at de knapt rekker å lese et gammelt Se og Hør mens de er innom murene, se det smerter verre enn det faktum at Dorthe Skappel debuterer litterært til høsten.

Not the only gay in the village

Dagbladet skriver om et par homofile pingvinfedre som vender pingvindamene ryggen. Nu er det faktisk blitt poppis med alternativ legning i Bremerhaven Zoo, og det er jo riktig artig. Det blir spennende å se om også små pingvinbarn blir handikappede av å vokse opp med homofile foreldre; det kunne kanskje ha vært et fordypningsområde for Nina Karin Monsen, med resultat i barneboken/avhandlingen (argumentasjonen er jo på samme nivå): Morten Mongopingvin og Mamma Borte.

Herregud, sorry! Nok Monsen. Det er nok Monsen for lenge siden. Det jeg egentlig skulle si var: Aaaaaaaaaaaaawww! Sånn. That's cute.