Sommerens styggeste eventyr

Nei, hvor her dufter fioler!

Dagbladet har pratet med sørlandsjenter på festival. Disse hevder at Oslofolk er pysete, redd for flått og lite komfortable med å sove i telt.

Well, who can blame them? Norske medier fråtser i flåttstoff, og gir deg inntrykk av at det å bevege seg i bushen er synonymt med å leke med livet. Flåtten sitter i hver en busk og bare venter på å ta livet av deg, invalidisere deg, eller (dersom flåtten er særs lat) gjøre deg paranoid gjennom å ganske enkelt finnes.

Og hva festivallivet angår: etter å ha tilbragt noen netter i våt sovepose nedsenket i en dam av regnvann, fremmedmanns piss, spilt øl og mykt potetgull så kan jeg forsåvidt forstå det også. Forskjellen er vel bare at de fleste fra andre landsdeler har vokst opp på tur og vet hvordan det lukter på en campingplassdass, hvordan det ser ut i dusjen; kort sagt - hva som venter en når man pakker sovepose og ullsokker og legger ut på langtur. Av alle kultursjokk i verden er intet mer frydefullt å bivåne enn Oslofolks første møte med åkeren de skal sove på og dassen hvor de skal forsøke å ikke få annenmanns dritt på seg.

Det er nesten så det er verdt det, å leve på våt kjeks, lukte våt hund og pådra seg frostskader og lungesykdom. Jeg sa nesten. Begynner å bli gammel.