Moralsk moro med the Palins

Sarah Palin. Nok et medlem av den underlige sekt av mennesker som søker berømmelse gjennom politikk, uten noe annet grunnlag enn noe småtteri hun ikke liker.

Jeg hadde, for menneskehetens del, håpet at hun ville synke i jorden etter valget og råtne der sammen med sitt eget tankegods, men sannelig dukker hun ikke opp igjen med tidenes pressemelding.

Levi Johnson har klart å skaffe seg innpass i kjendisverdenen på enda enklere vis enn Palin med sin triggerhappye jallapolitikk; ved ganske enkelt å impregnere rett røy til rett tid (evt. feil, det blir som man ser det). Dermed står talkshowene i kø og journalistene sikler. Og hos Tyra Banks lirer han av seg noen setninger om hvordan han selv og denne Bristol innordnet seg i de indre gemakker. Et ganske mildt takk for sist til sin eks og baby-mama, som tidligere har liret av seg at sønnen ikke skal henge for mye hjemme hos Johnsons, det er tross alt white trash vi snakker om!

Nå er altså mor Palin på krigsstien og sender ut Kolberg-aktige meldinger (-det er sjofelt, usant og lumpent!). Det mest interessante er dog moralen hun ikke fornekter seg i å legge for dagen, på sedvanlig amerikansk høyrevis. Datteren skal nemlig bruke tiden til å stå for seksuell avholdenhet. Jepp. Og samtidig skal Kåre Vallebrokk lede en antirøykekampanje? Eller Per Sandberg fronte Mensa?!

Det er jo den reneste Sigrid Undset-retorikk, å forfekte standpunkt man på ingen måte klarer å leve opp til (til Undsets forsvar er det vel betimelig å påpeke at hun i det minste var et tenkende menneske, og at hennes kunstneriske ballast forsvarer hennes plass i historien). Hvorfor er det alltid de som prater høyest om moral, som finner det vanskeligst å stå for det de sier?