Musikk og musikk fru blom

Whoppeeeee! Billig bensin!

Dagbladet melder at Frp har valgt en ny retning i valgkampen: video inspirert av band-aid. Men hva i alle dager, tenker jeg. Har de fått kulturarbeidere med på sitt kulturfiendtlige lag? Svaret er tja...

Stephen Ackles, Liv Marit Wedvik, Ole Ivars og Trine Rein. Ikke akkurat pionerer i musikkens verden. Men det de sikkert har til felles er at de har solgt nok på bensinstasjoner over det ganske land til å leve godt på det lite kreative oppgulpet de kaller musikk, og har liten omtanke for smalere moro som må ha et lite sugerør i statskassa for å overleve. Noen kaller det folkelig og rettferdig, og at vi som blir fysisk uvel av mølet må finansiere de kreative sprangene våre selv.

Jeg ser poenget, men er aldeles ikke enig. Hvis jeg husker riktig var det Lise Fjeldstad som engang sa at kultur er sjelens oksygen. Frps oppfatning av kultur er for meg ensbetydende med å sette seg i garasjen, stenge døra og vri om tenningen. Dårlig med lufttilførsel, med andre ord. Livskvalitet for mange av oss fordrer litterære stipend, institusjonsteatre, friteatre, festivalstøtte, momsfritak... nu hender det av og til at norske bokhandlere allerede ser ut som om de i hovedsak lever av Ragde og Nesbø, men vi får håpe at det aldri blir en realitet. Og at scenetilbudet man får å velge mellom aldri blir krympet til gammelmannsmoro på Dizzie og overgangsalderhumor med Showgirls på Chat Noir.

Et spørsmål til alle som bruker hardt tjente kroner på Wedvik, Hauge og lignende. Hvorfor? Hvis dere liker country, hvorfor ikke lytte til de som kan det, som har både talent og innlevelse? Og som kan engelsk nok til å vite hva de synger om? Jeg bare spør, som det heter i leserinnleggene.

Nuvel. Heidi Hauge jobber for tiden på SFO. Er ikke det rettferdighet, karma og glede i en gedigen gavepakke så vet ikke jeg.

Han Gammel-erik, han e homo

www.slapupsidethehead.com

Dagens! Vg skriver om en menighet i USA som går hardt til verks for å drive djevelen ut av en 16 år gammel gutt. Denne gangen har mefisto manifistert seg som en ordentlig homodemon, og da er det lite annet å gjøre enn å mane ham ut gjennom roping og kamp mens kid'en som han har tatt bolig i vrir seg i kramper på gulvet. Skulle bare mangle, han hadde tross alt iført seg kjole og det ene med det andre.

Hvis satan sjøl har tatt bolig i noen så må det være i disse psykotiske fundamentalistene. Typisk nok tror de at de er Jesus med en gang de får kritikk, for snekkersønnen fra Nasaret møtte jo og som kjent noe motstand i sin samtid. Dermed står de støtt i stormen, sementert fast i gulvet i troen på sin egen fortreffelighet mer enn noe annet.

Religion og fornuft kan vandre fint sammen hånd i hånd, men det er sannelig et par man ikke ser ofte lenger. Hvor ble de av? Er det på tide med tvangsekteskap, begrepene i mellom?

Merra er på krigsstien igjen

Hmm... hvem skal jeg sjikanere i morgen?

Nina Karin Monsen vil nu ta sitt eget ekteskap opp med domstolene, siden det ble inngått før den nye ekteskapsloven trådte i kraft, og dermed muligens er ugyldig fordi loven bryter med hennes kristne overbevisning. Noen som har en sobril?

Jeg forstår at folk ønsker å engasjere seg på barnas vegne. Men hva i svarte de skal legge seg opp i andres samliv for, det er meg en gåte. Også med bibelen i hånden?!!? En skjønnlitterær bok som de færreste i landet har noe forhold til, annet enn et statskirkemedlemskap de sjelden pleier? Hvilken rett har Monsen til å stille seg mellom Gud og andre mennesker og hevde sin rett? Det er ille nok at prester gjør det, men en gal bergenser som nærmest roper etter en diagnose er hakket verre.

Er ekteskap alltid synonymt med barn i Monsens hode? Selv er hun gift uten å ha barn, slik mange av oss uansett legning ønsker å ha det. Tydeligvis ser hun problemer med å leve slik hun selv gjør, men hva som er problemet, det har hun ennå til gode å fortelle oss.

The sad fecker!

Sommerens styggeste eventyr

Nei, hvor her dufter fioler!

Dagbladet har pratet med sørlandsjenter på festival. Disse hevder at Oslofolk er pysete, redd for flått og lite komfortable med å sove i telt.

Well, who can blame them? Norske medier fråtser i flåttstoff, og gir deg inntrykk av at det å bevege seg i bushen er synonymt med å leke med livet. Flåtten sitter i hver en busk og bare venter på å ta livet av deg, invalidisere deg, eller (dersom flåtten er særs lat) gjøre deg paranoid gjennom å ganske enkelt finnes.

Og hva festivallivet angår: etter å ha tilbragt noen netter i våt sovepose nedsenket i en dam av regnvann, fremmedmanns piss, spilt øl og mykt potetgull så kan jeg forsåvidt forstå det også. Forskjellen er vel bare at de fleste fra andre landsdeler har vokst opp på tur og vet hvordan det lukter på en campingplassdass, hvordan det ser ut i dusjen; kort sagt - hva som venter en når man pakker sovepose og ullsokker og legger ut på langtur. Av alle kultursjokk i verden er intet mer frydefullt å bivåne enn Oslofolks første møte med åkeren de skal sove på og dassen hvor de skal forsøke å ikke få annenmanns dritt på seg.

Det er nesten så det er verdt det, å leve på våt kjeks, lukte våt hund og pådra seg frostskader og lungesykdom. Jeg sa nesten. Begynner å bli gammel.

Gull og døde hjerner

Some money for gas?

Folk er gærne igjen. VG skriver om den nye geskjeften veipirateri (eller hva man nå skal kalle det). Menn tilsynelatende fulle av gullstæsj går bananas i veibanen og vinker bilistene til seg, sier de er tomme for bensin og bytter til seg bensinpenger mot gull. Og dette er altså f.eks. på Sinsen, ikke... tja, Klondyke. Unnskyld meg mens jeg ler så jeg tisser på meg. Heldigvis er det noen aggressive moroklumper som har banket bandittene, men hva med resten? Hvordan har denne transaksjonen foregått? Jeg ser for meg følgende varianter:

Dialog 1:

- Kan jeg få penger til bensin?
- Ja, fremmed.
- Takk.
- Værsego'.

Dialog 2:

- Vil du ha litt gull?
- Oioioi, ekte saker altså? Nesten gratis?
- Jajamen!
- Takk, fremmed.

Dialog 3:

- Heisann, heisann, kul Merce!
- Du kan godt få låne den en gang hvis du gir meg penger. Mye penger. Nå.
- Er det virkelig sant?
- Yes.
- Kult ass!

The stupid feckers!

Up yours, Fedon!

Big in Japan

Nyhetsavisen Dagbladet (I'll be the judge of that) kan i kveld bringe oss det gledelige budskap at det er sunt å være tjukkas. Påstanden er riktignok ikke begrunnet med all verdens forskning, men det er allikevel trivelig å ha med seg for de av oss som snart kan bruke vår egen mage til forkle.

Faktisk er det visstnok slik at bittelitt overvekt kan gjøre at man lever 6-7 år lenger. Altså kan man sitte og banne i demensavdelingen i opptil flere år enn det som var planlagt fra vår herres side, bare ved å underkaste seg den livsstil som burgerkongen legger opp til.

Nu er det riktignok japanske forskere som har slått dette fast. Og overvekt i Japan er nok ikke helt det samme som i vesten (nu holder jeg våre venner sumobryterne ute av bildet). Forskerne har sikkert sett for seg at en 5-6-7-8 kilo ekstra kan være fordelaktig, mens de som jubler og bruker det til å unnskylde sin livsstil nok vil være europeere og amerikanere på størrelse med høyballer.

Nuvel. Sommeren kom brått på igjen, og jeg rakk ikke å få Madonna-armer i år heller (heldigvis... you can look a little TOO toned, Madonna! - som French and Saunders så fint sa det). Man får ikle seg sin bikini og godta at man ser ut som en gjenoppstått Elisabeth Granneman. Bare hån meg, you sticks, så skal vi se hvem som må levere brødkortet først! Moahahahaha!

Again, I have questions

Ja, åsså slenger vi på noen striper til minne om de 13 første statene

Vg skriver om en jente som troppet opp hos tatovøren for å pryde sitt ansikt med 3 stjerner. Jepsipepsi sier mannen, hvorpå jenta sovner i stolen og våkner opp med 53 stjerner behørig plassert på kinn, hake og neserot. Kort sagt: det ser ut som om hun har dyppet trynet i kakepynt. Nå saksøker hun studioet for å få penger til laserfjerning. Fair enough. Jeg stiller meg dog følgende spørsmål:

1) Tatovere i ansiktet? Kan noen gi meg en estetisk begrunnelse på hvorfor dette er fordelaktig?

2) Tatovøren har piercet leppene så til de grader at det må være et mareritt å se ham spise suppe. Etter å ha hørt ham snakke kan jeg også konstatere at han er like talefør som en full skotte. Han har helt sikkert sagt 53 i hodet sitt, men hvordan man skal tolke det som kommer ut av kjeften er en annen sak. Hvordan kan noen høre noe fra dette lerretet av et menneske og være sikre på at de hørte riktig?

3) Sovne i tatoveringsstolen? Mange har problemer med å sovne i sin egen seng, andre bysse laller med en nål som går bananas over kinnbena. Er dette oppdagelsen av mutasjonen menneske/dovendyr? Eller er det *sjokk* lefling med illegale midler inne i bildet?

4) ref. spørsmål 2. Se på mannen. WHYYYY? WHYYYYY?

The ugly fecker!

Nye trygdegleder

+Gidder du ringe NAV og sjekke hvor det blir av attføringa mi?

Folk er gærne. Jeg skrev tidligere om amøben som holdt NAV for narr ved å lyve om sin sivile status og således svindlet til seg enorme summer. I dag tar vi turen over Nordsjøen for å hilse på Fred Bowers. En 73 år gammel mann som ukentlig hever 750 kroner ekstra fordi han sliter med en krigsskade i benet. Det er jo ikke en sum som norske pensjonister ville ha gått ut av sengen og pisset for en gang, men prinsippet er det samme. Nu ser det ut til at også Bowers kommer til å bli mentalt dengt av det offentlige etter å ha tatt et lite heldig valg, nemlig å stille opp på Britain's got talent som breakdancer.

- Ja, men jeg HAR vondt, sier Bowers. Jeg kan nesten ikke gå!
Tsk, tsk, tsk. Jeg har ennå ikke fylt 30 og kunne ikke breakdancet om det sto om livet. De fleste deltakerne i Dansefeber kunne ikke breakdancet om det sto om livet. På tide å ta turen til arbeidskontoret, Fred? 73-åringer har kanskje ikke mange jobber å velge mellom (det har faenmeg ikke vi andre heller om dagen), men jeg foreslår i rikt monn:
- blodgiver (mulig man bare får betalt i t-skjorter og serviettringer, men man kommer uansett heldigere ut enn når man lever på britisk trygd).
- avisbud (mulig du må GÅ litt da, Fred)
- statist (rollevalg: ensom mann i stor og støvete leilighet på Frogner eller ensom mann i sykesengen ved siden av bærende karakter)

There you go, da erre bare å klippe seg og skaffe seg arbe'!
Ingen årsak, du!

Skikk og bruk på flyet til Las Palmas

blabla nu skal jei stå på vannski og baaaade

Jan Thomas med ektemann avbrøt ferieturen til Gran Canaria etter at et underlig kvinnemenneske på flyet gikk til angrep med pute. Hvorfor en kjendis som alle mener et eller annet om skulle ha lyst til å dra til det stedet i verden hvor det er minst sjanse for at han får være i fred er én ting. At det også er det stedet i verden med minst stil et annet. Hvis planen var å jobbe der hadde han sannelig ikke trengt å ha med seg mer enn ett øye til hver terning.

Anyway, anyway, anyway. Bør man bli overrasket over å få fik og deng på flyet til denne dekadensens pøl? Overhodet ikke. Jeg har selv utformet noen enkle kjøreregler for tapre menn og kvinner som allikevel velger å legge ut på denne halsbrekkende reise; gli inn i mengden, og få en mer behaglig tur.

Nødvendig forberedelse: skap et kunstig koma ved å koble ut all hjerneaktivitet så langt det lar seg gjøre.

1) Forsøk å få i deg alkohol så snart som mulig, gjerne før lyset med fest setebeltet har slukket.

2) Len setet godt bakover, gjerne ned i fanget til passasjeren bak deg mens han spiser og drikker rødvin.

3) Antast en medpassasjer, gjerne med pute, men slibrigheter fungerer også greit.

4) Vekk den sovende babyen så hun kan skrike i rett luftlinje fra ca Arendal til ca Spania.

5) Fortell livshistorien din til en medpassasjer.

6) Allsang, potpurri av DDE, Postgirobygget og 80-tallshits.

7) På tide å drikke fra tax-free-påsan, forsiktig så ikke flyvertinnen ser det.

8) Tax-free-shopping direkte fra flyvertinnen. Klag gjerne på prisen og betal i kronestykker.

9) Besøk toalettet. Tiss på gulvet. Gni deg inntil alle setene på veien til plassen din.

10) Finn frem Vindens Skygge-pocketen fra forrige sydentur, fortsett der du slapp på side 3.

11) Lesepause. Baileys. Rull noen sigaretter så du har dem klar til du kommer fram.

12) Gjør klar for landing. Bånnski.

13) Gjør det du kan for å komme først ut av flyet, dytt kvinner og barn vekk slik at du får den beste plassen ved bagasjebåndet. Løp til bussen og ta plassen bak sjåføren, så du kan underholde ham hele veien til hotellet. Vær ikke redd for å krangle om veien.

Repeter nogenlunde ved hjemreise. Husk bare å skryte av hvor lite du husker fra ferien, men hvor mye du anslagsvis må ha drukket. By now vil du være særdeles solbrent med begynnende flassing. Sørg for å spre dine døde hudceller i størst mulig radius.

God tur!

Slaget er tapt

Yeah but, no, but... Eyh! Liketrygd! Nå!

Audun Lysbakken er ute og anklager Siv Jensen for å drive politisk svindel, siden hun i behagelig tid før valget plutselig begynner å mase om likelønn. Før har hun ment noe i retning av "Hvis du ikke ble finansmegler eller noe innen shipping så kan du faen hakke meg takke'ræ sjæl der du står og vasker ræv!" Nu har vel Lysbakkens parti et og annet valgspekket svin på skogen selv, det er så man hører glasshuset briste. Men han er redd med god grunn. For han vet at folk hører det de vil høre (kjør et kort og populistisk budskap - vinn!) og at kun et fåtall av velgerne orker å lese partiprogrammer (og dermed ikke tenker helhetlig) - som igjen fører til at man løper til urnene mens et mantra av billig bensin og lite annet ringer i ørene.

Hvilket minner meg på en samtale jeg nylig overhørte under reise med et kollektivt transportmiddel (det dreier seg dessverre om ordrett gjengivelse, ingen fjasete redigering fra min side):
- Utlendinger er noen banditter, jeg skal stemme på FRP, så blir vi kvitt dem. Jensen er best!
- Tjaaa, tror ikke du kan regne med å beholde så stor trygd hvis FRP kommer til makten.
- Hæ? Nei da skal jeg iallfall ikke stemme på dem, Jensen er faen meg verst av alle!

Krig og fred og religion og politikk og sånt

Kongen av alle TV-konger, David Letterman, er i krig med moralens arge ridder - Sarah Palin. Det er ikke vanskelig å se for seg hvem som kommer til å vinne når kampen står mellom en slagkraftig showbizlegende og en smådum døgnflue.

Det store egget var det riktignok Letterman som la da han blandet Palins døtre sammen. Fjortenåringen Willow var med sin mor på baseballkamp, Letterman trodde det var Bristol (den 18-årige baby-mama) og fjåset i vei om at hun sikkert hadde rukket å bli gravid med en yankee-spiller under kampen. Og nå insinuerer Palin at det ikke er trygt for fjortenåringer å henge i nærheten av Letterman. So now two wrongs DO make a right?

Der Letterman beklager en dårlig spøk kaster Palin seg over media som helhet og kritiserer den hyklerske dekningen av hennes familie. Det er neppe første gang en PR-kåt, triggerhappy, dobbeltmoralsk kjendis som ofte kommer til kort, blir overrasket og sint over at media ikke står på døra kun når en ønsker å profilere seg, men alltid. Leken, steken ogsåvidere. Kanskje burde Palins unger ha sluppet å betale fordi de har en kjent mor. Men når Palin til stadighet dytter sin "perfekte" kjernefamilie foran seg for å vinne konservative republikaneres gunst, så må hun regne med at det kan slå tilbake.

Hvis Palin hadde lagt igjen janusansiktet sitt hjemme da hun trådte inn i den offentlige sfære hadde hun kanskje blitt utsatt for mindre kritikk, blitt tilgitt sine barnesykdommer og høstet mer respekt. Nå fremstår hun heller som hele verdens Vidar Kleppe; hun har tilhengere nok til å drive med det hun gjør, men det hjelper så lite når resten av folket ikke engang tar henne seriøst.

Aller minst Letterman, og takk og lov for det.

Troll til kjerring og tosk til mann

Vi får håpe hun var heldig med været...

Hanne Nabintu Herland er en religionshistoriker som plutselig har kommet sterkt på banen, selvsagt fordi hun prater piss. Hennes agenda kan vel kort og godt kokes ned til at hun synes at likestillingen har gått for langt, og det er det sikkert mange som er enige med henne i. Hold kjeft og lag mat, kvinne, sier Herland. Og da kan man saktens lure på hva i svarte hun gjør ute i media selv.

Menn føler seg visstnok truet av feminismen, og istedet for å finne seg i at de ikke alltid kan få det som de vil (og alt lagt opp i hendene), velger mange å hente seg damer fra Russland og Thailand, der de muligens har en annen kultur når det kommer til oppvartende og underdanig adferd (særlig sant er det vel neppe). Javel. Også? Er det et faktum det er meningen vi skal bli fortvilet av?

Det artige er at Herland får det til å høres ut som om det er et tap for norske kvinner at enkelte menn importerer fruentimre fra østlige sfærer. Det er vel ikke til å stikke under en stol at mange av mennene som f.eks. reiser til Thailand i nevnte ærend neppe er noen sjarmbomber, glansbilder, hingster eller rakettforskere, og dermed ikke har hatt særlig hell på kjærlighetsfronten.

En åndshøvding av en nordmøring jeg kom i snakk med i Phuket hadde for eksempel vært uføretrygdet siden han var 18, bodde i campingvogn og tilbragte oppholdet med å drive hor, bleke håret og å tasse rundt i en alt for liten shorts. Han satset på å få med seg en snerten thaisnelle hjem, noe jeg regner med gikk aldeles i orden. Hun fryder seg sikkert hver dag over å smelle campingvogndøra opp på vidt gap med middagen i den ene hånda og neglisjeen i den andre, mens mannen kommer gående mot henne over den forblåste holmen med spillkortet i hånda, etter en hard dags økt i Norsk Tippings tjeneste.

Det er nok av menn som setter pris på kvinner som vet hva de vil og som handler til det beste for begge, ikke bare motparten. Resten får sulte ihjel ved komfyren. Så får Herland felle en tåre for dem, for jeg tror ikke så mange av oss andre kommer til å gjøre det.

Skikk og bruk i teateret

I may not laugh a lot, but I know my Shakespeare!

Tyskere. Underlige klesvalg og humor på nivå med en gjennomsnittlig diakon. Brautende og like sjarmerende som en gjeng hvithai. Det til side; de har noe som vi ikke har, nemlig dannelse.

Her til lands er dannelsesprosjektet fullført idet man unnlater å pille seg i nesen ved middagsbordet. Kunnskapen som en gang var forutsetningen for å kalle seg et dannet menneske er det snart ingen av oss som besitter. Så på norske teatre drikker man vin og blir forhåpentligvis underholdet, før man klapper og går hjem.

I Tyskland kan man sitt teater, hvilket fører til at publikum er kresne og jævlige. I Norge gir man stående applaus selv om man har sovet hele 2. akt. I Tyskland buer barn, gamle og syke dersom de ikke har fått valuta for pengene. Høflig? Nei. Artig? Javisst! Og når noe virkelig svarer til forventningene jaller det bravo-rop gjennom salene.

Heldigvis har vi Wenche Foss. Vår alles diva gikk i protest til store presseoppslag under en Ibsen-oppsetning for noen år siden, og nå er hun frempå igjen. I motsatt ærend denne gang. Da hun nylig bivånet Evig Ung på Det Norske Teateret (en forestilling som blant annet omhandler eldres situasjon på institusjoner) reiste hun seg spontant og utbrøt at det ikke var rart at hun ikke vil på gamlehjem! Fabelaktig! Entusiasme og begeistring! Mer av det! Og det motsatte. Og mindre av den gyldne middelvei.

Det minner meg forsåvidt også på historien om Leonard Bernstein, som under en fremføring av West Side Story også reiste seg i salen og ropte: I love this music. Hvem som komponerte West Side Story? Leonard Bernstein. Og det var kanskje å dra konseptet litt vel langt...

Må vente til freddan!

Nye veiskilt på Skarnes/omegn

VG skriver om Nord-Odal lensmannskontor som holder åpent to dager i uka fra 10 - 14. Kriminelle anmodes altså om å lefle med sine ulovligheter innenfor denne tidsrammen, resten av uken kan de f.eks. bruke til å heve trygd og se på Home and Away.

Vel, fullt så ille er det ikke, selv om vi jo snakker om et servicekontor som kun har åpent mens folk flest er på jobb og ikke har mulighet til å benytte seg av tilbudet. Altså kan onkel politi sikkert bruke noe av tiden til å spise smultringer og opptre mannsjåvinistisk samtidig som de forteller pakistanervitser. Når kontoret er stengt patruljerer svartemarja hele Odalen, så frykten for ikke å få hjelp er muligens noe ubegrunnet (etter å ha tilbragt en tid i området er jeg forøvrig rimelig sikker på annen kriminell virksomhet enn innavl og hjemmebrent hører til sjeldenhetene).

Men Erna er selvsagt på banen. Hun kaster seg over byttet som en sulteforet jerv og lover bot, bedring og 60 millioner. Mye. Husker sist du satt i regjering, Erna, det var da voldsomt som du delte ut til det offentlige da. Maktkåte trigger-Erna. Snart i vinden på patetisk vis i et utkantstrøk nær deg!

Krim og krams

Mo Hayder - syk, syk dame (og uovertruffen krimforfatter)

Johan Theorin forteller til Dagbladet at han ble refusert to ganger før han fikk antatt Skumringstimen og Nattefokk, som jo må sies å ha slått mer enn godt an her i landet. Selv ble jeg noget overrasket, den tid svenske forlag tydeligvis har sluttet å refusere innen krimsjangeren.

Mulig det bare er meg. Sannsynligvis er det bare det, om man ser på salgstallene. Men det må da være lov å spørre hva i svarte helvete det er i veien med folks litterære interesser om dagen. Det holder lenge å raske sammen et lite intelligent plott, tvære det ut med 200 sider for mye (hvorav 100 sider alene består av dårlige metaforer) og få naboen eller Anne B. Ragde (den løsaktige blurbetøs) til å forfatte en fengende anbefaling på coveret, og vips: en bestselger. Den kritiske sans har krøpet ut i skogen for å dø.

Skumringstimen er så kjedelig at de som orker å lese den ut sikkert må ty til speed for å holde seg våkne. Undertegnede, som ikke lefler med slikt, ga opp halvveis. Nattefokk er grei nok, men intet mer. Aller verst er Kallentofts Midtvinterblod; en smørje av snakkende lik og pretensiøsitet. Alle elsker Läckberg om dagen, de om det. Jeg tar heller badstu med Rimi-Hagen før jeg leser et nytt mysterium fra Fjellbäcka.

Det er som alltid britene som behersker sjangeren best, og tronen besittes i dag av dronning Mo Hayder og kong Peter James. Drit i svenskene, rule Britannia! Løp og les!

Tivoliruletten

20 års slitasje - en ekstra spenningsdimensjon!

Vi har vel alle tilbragt dagen med så mangt. Jeg har vært på jobb, noen har mottatt trygd og sett på TV. Atter andre har sittet fast i en loop i liseberg.

Er det rart man får bittelitt tivoliskrekk? Heldigvis hang ikke passasjerene opp-ned og dinglet i timevis, men å vagle i en vogn flerfoldige meter over bakken er heller ikke my idea of a day out. Nuvel. Skumlest av alt: Sverre "the friendly deathwish" på Tusenfryd. Verre enn alle loopers mor. Ikke går det fort, og ikke går det ille, men... jeg bare venter på den dagen at en kjetting løsner og ei gammel tante fra Lier havner langt ned i skogen med brukket halebein og angst. Oh yes, I said it.

Kjent for ikkeno' - den norske varianten

Fuck you, we're on the board of whatever

VG skriver om ABC's fem-på-topp-liste over folk som nyter sin kjendisstatus uten å ha prestert noe som helst. Der finner vi selvsagt Paris Hilton og Peaches Geldof, et par glitrende eksemplarer. Hva om vi setter samme søkelys på den norske sfære? Har vi noen her også? Oh yes, jeg nevner i fleng:

- Fredriksen-tvillingene: Tja, der er vel noen styreverv på cv'n, men jentene florerer helst i pressen av følgende grunner: a) en rik far som ligner en bakt potet (takk, Storm). b) et klesforbruk som snart kommer opp i Italias brutto nasjonalprodukt. c) den ene er penere enn den andre - den mindre pene prøver følgelig å ligne sin søster til det patetiske, og dermed fascineres fotografer og lesere over det ganske land.

- Maria Skappel: datter av Dorthe. Har laget et smykke. Well, so have I.

- Mette-Marit: godt gift.

- Pia Haraldsen og hennes desperate mor: sukk...

- Sturla Berg-Johansen: prøver å være morsom. Er det ikke. Da sitter vi bare igjen med at han er homo. Well, so am I.

- Petter Pilgaard: har vært på TV. Ser ut som en pinne med hår.

- Ungkaren-Natalia: "Det som e viktigst for mæ e å ha en fin brunfarge hele året!" Tviler ikke.

- Berit Riise: storkjeftet moderlig opphav. Neppe den eneste.

Noen som har flere forslag?

Foren eder, i glade trygdegleder!

Skal vi seee... da fører jeg opp to unger til, en senil far som jeg pleier selv... ja, også ble jeg plutselig rullestolavhengig i går, i tillegg til at jeg har angst. Money, money, money, som Abba så fint sier'e!

Dagbladet og VG skriver om en kvinne som har tusket til seg hundretusener fra NAV i all slags trygd, bistand, subsidier, lommepenger og bling som aleneforsørgere måtte ha krav på. Nu er pengefesten over; halvapen presterte å legge ut om sitt samboerskap på Facebook.

Knisfnis, snakk om å få lønn (beklager, trygd) som fortjent. Hennes unnskyldning er at hun var ung og dum da opplysningene ble gitt, og at hun ikke ville ha gjort det samme i dag. Så hvorfor bekjente hun ikke sine synder den dagen hun ble gammel og smart?

Når man lever i en velferdsstat må man nesten regne med at enkelte vil utnytte systemet. At de latmakkbefengte, skamløse lavpannene som gjør det ikke blir straffet hardere enn at de knapt rekker å lese et gammelt Se og Hør mens de er innom murene, se det smerter verre enn det faktum at Dorthe Skappel debuterer litterært til høsten.

Not the only gay in the village

Dagbladet skriver om et par homofile pingvinfedre som vender pingvindamene ryggen. Nu er det faktisk blitt poppis med alternativ legning i Bremerhaven Zoo, og det er jo riktig artig. Det blir spennende å se om også små pingvinbarn blir handikappede av å vokse opp med homofile foreldre; det kunne kanskje ha vært et fordypningsområde for Nina Karin Monsen, med resultat i barneboken/avhandlingen (argumentasjonen er jo på samme nivå): Morten Mongopingvin og Mamma Borte.

Herregud, sorry! Nok Monsen. Det er nok Monsen for lenge siden. Det jeg egentlig skulle si var: Aaaaaaaaaaaaawww! Sånn. That's cute.

Horehøyre

Ett ord til om statsministerposten, Per Kristian...

Er det Charlton Heston? Er det Psychodad (the man with the itchy gun, the man who kills for fun; shot his wife 'cause she weighed a tun)? Neeeeeeeeeeeeeei! Det er Trigger-Erna!

Trofaste lesere har nok fått med seg hva jeg synes om denne blåfarvede bergenser som stiller opp på absolutt hva som helst for å vinne velgere. Lefling med våpen, underlig posering i skogstjern (gledelig at vi fikk slippe å se hvordan hun kom seg ned i vannet) og regjeringskåte frieri i alle politiske retninger. Visstnok stilte hun også opp i det opplysende fjernsynsprogrammet Klassefesten og deltok i den idioti som konseptet krever, før hun i en løgndetektortest avslørte at hun kun var med i håp om å vinne noen velgere til. Noe hun muligens klarte, siden hun fortsetter med alt dette tullet. Hvilket vil si at vi lever i et land hvor folk heller stemmer på politikere som kjører trehjulssykkel i beste sendetid istedet for å sette seg inn i hva de mener. Ha meg unnskyldt mens jeg gråter blod.

- Politikere vil helst bli rost og geniforklart, sier Erna. Og jeg vil ligne litt på Angelina. Ain't gonna happen either.

Josteins Beauty-Bible

toothpastefordinner.com

NRK takker plutselig nei til Jostein Pedersens bok om Grand Prix, grunnet "det vanskelige faktamarkedet".

Vi har Vendelas Beauty-Bible, Hummelvolls bok om dyr, Mostues variasjoner over veterinærlivet, Blomster-Finns tanker omkring de store spørsmål, Ingeborg Moreus Hansens eder og galle, Jon Almås' underlige positurer innenfor ulike fagfelt, Linn Skåbers utvalg av erotiske dikt... jeg kunne ha brolagt gatene herfra til Jessheim med pengekåte kjendisers (og forlags! Bevares!) forsøk på å velte bokhøsten.

Bøkene kan vel sies å være desperate gavekjøp til folk som ikke akkurat renner ned dørene til bokhandelen selv. Det er jo diplomatisk av NRK å referere til de ovennevnte tulletitlene som "faktamarkedet", da de har særs få dokumentariske, historiske eller biografiske trekk. Det er jo slike titler som gjør det fristende for en bokhandler å opprette lokasjonen "Bullshit" og plassere bøkene derhen.

Kjære Jostein; du er en mann jeg tidvis kan respektere (selvsagt grunnet uovertruffen, finslepen bruk av injurier). Kommer GP-boka ut er allting tapt. Det er opp til dig.

Velkommen til Tårnfrid, professor i pedagogikk

Put down the chalk, and nobody will get hurt!

Dagbladet melder FRPs ønske om at foreldre kan ansette og sparke lærere etter eget forgodtbefinnende. Det skulle jo bare mangle, ettersom den jevne velger både besitter objektivitet og pedagogisk kompetanse nok til å gjøre slike vurderinger...

Mange foreldre dyrker sine barn som guder, realiserer seg selv gjennom dem, og legger alle sine håp for fremtiden i deres hender. I en eventuell konflikt mellom lærer og avkom er det dermed ikke vanskelig å forestille seg at det er arvegullet som går seirende ut, mens pedagogen må søke omskolering eller ende sine dager som rengjøringspersonale ved sin gamle arbeidsplass.

Visst finnes det dårlige lærere som burde ha funnet seg annet virke, men det får bli opp til andre enn Per Sandberg og Tårnfrid å avgjøre.

Den tid FRPs agenda består i å herse med fagområder hvori man mener mye, men kan svært lite, kan man vel ikke la seg overraske over at de finner det helt naturlig at folk som ikke vet forskjell på geometri og geografi skal fortelle en adjunkt hvordan han skal gjøre jobben sin.

Service i selvrealiseringens tid

Aaaah, no idea I've just spat in your food, have you, you smirking witch?

Som servicemedarbeider er det fristende å innbille seg at man yter over pari, men stadig dukker det opp selvutslettende medmennesker og maniske svensker som får en selv til å minne mest om Robert Mugabe under arbeidsuken i 8. klasse.

I dagens VG finner man nok et kroneksempel på hva enkelte ser som en helt naturlig del av jobben. Flyvertinnen Laila Håkonsen forteller om den gangen hun rett og slett rullet ut puppen for å få et spedbarn til å holde kjeft (eller til "å roe seg" som det sikkert heter på ordentlig servicespråk). Det funket bra. Hyggelig for ungen at det var Laila den traff på, og ikke meg, for å si det sånn.

Jeg må nesten snart søke om fritak for lørdagsjobbing på psykiatrisk grunnlag da foreldre har begynt å bruke butikker som apebur. Jeg har ikke hørt og sett maken til bråk og ødeleggelse av annens eiendom siden Hitler gikk inn i Polen. Og de voksne pruter, driter ned dassen, knipser for å få oppmerksomhet, vifter med Diner's-kortet, kaster tusenlapper mot betjeningen - gjerne alt samtidig som de roper høyt i telefonen.

All kudos til Laila som man jo kan la seg inspirere av. Enn så lenge ruller jeg ikke ut puppen før genseren står i brann.

Er du en Dagblad-journalist? Ta testen nå!

for hipsters everywhere

Dagbladet bedriver som vanlig en underlig ressursbruk. Nå har kveldsvakten drodlet sammen noe de kaller den store FRP-testen; en samling av de mest benyttede fakta og fordommer som vi politisk korrekte liker å referere til når vi omtaler FRP-velgere i ufine ordelag. Altså må man krysse av for om man foretrekker danseband, P4 og kneippbrød, og hvorvidt man spiser vegetarmat eller frekventerer etniske spisesteder (mer type Mama Africa enn Kaffistova). Resultatet vil vel neppe overraske noen, den tid journalisten nok hadde planlagt utfallet på forhånd. Og vi har nok en gang brukt tid på å lese en artikkel som ikke har gitt oss noe som helst.

Jeg lanserer herved testen: Er du en Dagblad-journalist:

1) Ser du det som din livsoppgave å forhindre enhver begrunnet kritikk av islam?

2) Spiser du kun børek på vei hjem fra byen, fordi det fremdeles finnes noen som ikke vet hva det er?

3) Er du venstreorientert, men elsker Siv Jensen pga den billige retorikken?

4) Skifter du musikksmak to ganger i uka for å være sikker på å ikke bli oppfattet som mainstream?

5) Snakker du ofte om det store bandet som du så live da de var bittesmå, på en bitteliten scene med masse kred, gjerne i New York?

6) Hadde du en gang et ønske om å skrive for Morgenbladet eller Ny Tid? Et ønske som kolliderte med ønsket om å ha mange lesere, og som endte i artikler som "HER har folk best sex", eller "SLIK lurer bankene deg!"?

7) Reiser du helst på ferie til truede reisemål, f.eks. Galapagos-øyene, slik at du skal slippe å svare "Tenerife" når noen spør hvor du har vært?

8) Har du bosatt deg i en hvit enklave på Oslo Øst (f.eks. Kampen) slik at du både får kred for å bo i en bydel med mange innvandrere (da vet du hva du snakker om, lizm), samtidig som du i praksis slipper å støte på en eneste muslim iløpet av dagen?

Nordmørsk moral vs verdens beste truckfører

Kurt har bl.a. kokt hodet; et eksempel mange nordmøringer bør følge.

Jeg er meget glad i en nøye utplukket håndfull møringer jeg har støtt på i mitt liv, resten kan du få billig. Det skyldes en blanding av pessimisme, grådighet og kulturløshet (fra deres side altså...). Nå slår de uoppfordret til igjen.

Åndseliten ved skolen i verdens navle, Batnfjorden på Nordmøre, har varslet foreldrene om at to av bøkene i årets Bok til Alle-aksjon (gratis bok til alle elever i 6. og 7. klasse) ikke egner seg for aldersgruppen; deriblant Erlend Loes eminente lille satire: Kurtby.

Batnfjorden er et religiøst lite helvete, og det er betimelig å tro at skolen vil Loes religionskritikk til livs. Hvordan kan voksne mennesker mene at historien om en truckfører som kjører ut i elva og møter Kirsti Brud og hennes underlige, lett omsettelige tanker, er verre for et barns intellekt enn grusomhetene i det gamle testamentet? Oddsen er stor for at barna aldri har hørt om Knutby-historien, og dermed leser boken for det den er; en harselas over fundamentalisme. Og hvis barna tar koblingen; hvorfor skal man da være så redd for å snakke med dem om det? Enkelte ønsker å skjerme barna for alt, mens de mest sannsynlig ikke har anelse om hva ungene holder på med på nettet (spesielt i Batnfjorden der ungene trenger impulser utenfra mer enn Alexander Rybak trenger et kvarters meditasjon). Barn skal få lov til å være barn, men det får de da også i Loes univers. Til og med vi voksne får lov, det er nettopp den dobbelheten som gjør Kurt-bøkene til noe helt spesielt i norsk barnelitteratur.

Er det så galt om også barnebøker lever opp til salig Brandes enkle krav om at litteraturen skal sette problemer under debatt? I et samfunn hvor de voksne sørger for at makkverk som Øya og Drømmehjerte topper salgslistene bør man kanskje ikke la seg overraske over at litteraturen tydeligvis ikke lenger er ment å skape engasjement og følelser. Bare tannløs tidtrøyte.

Nettopp det man trenger i Batnfjorden, vil jeg tro, for å få tiden til å gå...

Thou shalt not be a thieving prick

Det hender seg at religionene lanserer noen konsepter som kan være verdt å ta med seg på veien uansett hva man bekjenner seg til. De ti bud for eksempel. Verdens beste komiker (George Carlin, RIP) har riktignok stilt betimelige spørsmål ved de fleste av dem (selvfølgelig skal man begjære sin nestes eiendom, hvis ikke kollapser økonomien; if your neighbour has a vibrator that plays O Come all ye Faithful, you wanna get one too!), men noen år i detaljhandelens tjeneste har gjort at jeg setter minst ett av disse budene høyt: Du skal ikke stjele.

Folk er gærne. Tidligere har jeg skrevet om de underlige tyverimønstre blant våre narkomane venner. Men det stanser uheldigvis ikke der. Dagbladet skriver om en kvinne som tar med seg sine barn på raid, og når de blir tatt nekter hun noen befatning med dem. Dette er jo oppførsel som får Belle Gunnes til å framstå som en god omsorgsperson, men det til side; dagen etter pågripelsen var hun igjen å finne på Strømmen Storsenter, denne gang med en pakke kleshengere på samvittigheten. Hvor i Maslows behovspyramide er kleshengere skrevet med så store ord at man må gjøre seg til kjeltring for å få dekket denne basale nødvendighet?

Jeg husker en kvinne og noen kjøleskapsmagneter. Plassert dypt i en frakkelomme med ekstra for, så ingen skulle finne dem ved første forsøk. En mann som hadde lagt fra seg en haug med gamle klær i nabobutikkens prøverom og spasert ut med nye. Avrevne DVD-alarmer i en krok. Og ikke minst: den arme sjel på polet som 1) tok en mann i å skru av korken på en flaske, drikke og sette den tilbake igjen. 2) fant en mann med lignende framgangsmåte som punkt 1, bare at han hadde sovnet på gulvet. 3) (riktignok ikke tyverirelatert, men dog) geleidet en beskjørtet gammel dame ut av butikken mens hun gjorde i fra seg på linoleumen iløpet av turen.

Dagens moral: tålmodige silkehansker byttes nu ut med en tung en av boksetypen. Betal eller få deng.

Sultestreik? Farlig?!?

Oh for God's sake, will you just starve!

For en tid tilbake ble det kjent at Mia Farrow skulle sultestreike i sympati med ofrene i Darfur. Slikt har jo vært lite omtalt og bedrevet siden IRAs glansdager, så det er klart man setter pris på et gjensyn med denne aksjonsformen som nå nærmest er for retro å regne.

Men som seg hør og bør når det gjelder vestlig engasjement, så renner det ut i sanden når man skjønner at man kommer til å måtte ofre noe. Det ser ikke ut til at Farrow bidrar nevneverdig til overforbruket, den tid hun velger å se ut som en næringsfattig feministisk skribent som verken har investert i konfeksjon eller frisørkompetanse siden Hussein stod på sokkel (aiai, hvor deilig det er å kaste stein i glasshus). Og dermed regner man med, fordomsfull som en er, at hun er spesielt kvalifisert for å redde verden.

Den gang ei. Nu har hun avblåst sultestreiken, etter råd fra legen. You don't say. Ja, Mia, man kan føle seg litt svimmel hvis man ikke spiser. Og derfra går det bare nedover, for å si det sånn. Hovedtanken bak aksjonsformen må være at folk er villige til å dø for å få saken igjennom. Hvilke signaler sender det ut hvis man kaster inn håndkleet med en gang blodsukkeret synker litt under normalen? That's right, ingen. Men Farrow fortviler ikke. Nå står Englands rike og vellykkede svar på Idar Vollvik, Richard Branson, klar til å ta over. Jeg tipper han revurderer det hele så snart det er tid for nattmat.

The spoiled feckers!

Mannen man ikke kunne le av

Ser at Sturla Berg-Johansen skal lede TV2s Tore på Sporet-lignende konsept. En omgang tvilsom grine-TV altså. Hurra, mann! Du trenger ikke å forsøke å være artig uten å få det til! (Håper Tommy Steine finner på noe lignende. Eller herregud, nei)

The light is on, but there's nobody home

Shut up, shut up, shut up

De nye gitarkameratene (unnskyld, de må visst kalle seg noe annet. Jeg har mange forslag, for å si det sånn) er på veien igjen. Herre se i nåde.

En ting er at de er like behagelige å høre på som fulle dansker, kolikkbarn og Ole Ivars. En annen er at de er de fire personene her på jorda med minst kred. Jeg har ikke sett slik kåthet på PR og penger siden Mia Gundersen lanserte boken sin, siden Martin Schanke gikk inn i politikken og siden Stein Erik Hagen generelt.

Det som er direkte deprimerende er at historieløse og musikalsk tilbakestående individer betaler gode penger for å få sine øreganger besudlet av denne djevelens smørje. Hvem kan vel glemme første runde, da mange fans levde i overbevisning om at Hallelujah var skrevet av disse gutta. De syntes altså ikke at det skurret det minste at en av... tja, la oss ta i, verdens fineste låter kom fra samme hjerne som Yum Yum Gimme Some? Man kan gråte blod av mindre. Jeg ville ikke ha blitt overrasket om samme gjeng med halvaper ville ha løftet uvitende på skuldrene ved spørsmål om Cohen og Buckley. De ville ha gjettet løst på at de står bak hvert sitt klesmerke.

Dagbladets anmelder ber gutta slukke lyset når de går. Etter å ha blitt opplyst om at Fuentes nå har begitt seg ut på den kronglete stien det er å covre Bruce Springsteen (den stien er ikke bare kronglete, den er bratt og jævlig), er det vel like greit å konstantere at det samme må gjøres hos norske platekjøpere hvis suksessen fortsetter. Det skulle ha vært earth hour i mange hoder for lenge siden, i stedet for flombelysning der ingen er hjemme.

Å le hele veien til sædbanken

forhåpentligvis ikke en del av høstens motebilde

Krf vil ekteskapsloven til livs, ingen bombe, men det passer jo ekstra bra i disse Monsen-tider.

Kan noen fortelle meg hvorfor folk i det hele tatt skal ha rett til assistert befruktning på statens regning? Det er flere barn enn noen sinne som trenger gode foreldre. Hvorfor må man være så egoistisk at man prioriterer å videreføre sitt eget genmateriale framfor å adoptere?

Når det gjelder homofile får man rett som det er høre at det ikke er noen menneskerett å få barn. Nei, det er ikke det. Men den regelen må gjelde i like stor grad for konservative heterofile. Om Høybråten hadde hatt problemer med dårlige svømmere hadde jeg ikke sett noen grunn til at hans fru skulle løpe til det offentlige og fått ordnet et avkom med hjelp av mine skattepenger.

Å kalle ekteskapsloven en trakassering av skaperverket mens man selv holder en knapp på å assistere både det ene og det andre for seg selv er vel lite annet enn god, gammeldags skinnhellighet. Av all argumentasjon finnes ingen verre enn å snakke på vegne av Gud.

Nok et kristent forslag fra helvete

Dagbladet skriver om Krfs innledning av valgkampen. Hva for noe idiotisk de vil denne gangen? Foreldreperm. 14 uker til hver familie til den nette sum av 3 milliarder i kostnader. Som om ikke den elendige kontantstøtten er nok så vil de dra det enda lenger. Nå skal staten betale for at karrierejegere med dårlig samvittighet vil ta med barna sine på tur med yachten. Selv sier Høybråten at han reagerer på hvordan regjeringen griper inn og bestemmer hvordan hver enkelt familie skal innrette seg. Det er underlig retorikk fra en mann som bygger 90% av politikken sin på at vi alle skal passe inn i det a4-bildet som passer ham best.

Det er aldeles fantastisk at foreldre vil tilbringe mer tid med barna sine. Men det koster å være borte fra jobb. Det er en prioritering hver enkelt familie må gjøre uten å ha staten hengende over skulderen, viftende med et sjekkhefte.

Med fare for å uttale meg i lignende ordelag som en Frp'er: Den dagen mine hardt erhvervede skattepenger går til en bortskjemt niåring på hyttetur med foreldreperm før det er nok folk til å hjelpe de gamle horder på do - da... da... da... da blir jeg ikke lett å ha med å gjørra!

The sanctimonious fecker!

Sjarmør?!?! I'll be the judge of that

Nå er vel ikke jeg i overkant interessert i mannfolk, så det kan hende jeg ikke er den rette til å uttale meg...

Men i svarte da! Mannen på bildet har tilnavnet storsjarmøren og har svindlet godtroende kvinner for over 400 000 kroner.

Sjarmør? Han hadde ikke fått inntatt stolen min med laptopen sin om så alle andre stoler i verden var i brann. Enn å ha med seg detta på visning? Se på hus mens særpedialekta smeller i veggene, pengene forsvinner i et hull i gulvet og megleren holder på å le seg ihjel?

Som en av eksene hans påpeker: "Han er jo ikke akkurat høy og mørk-typen". Nei, det er ikke noen umiddelbar likhet med Jon Almaas, det skal jeg være enig i. Man får jo lyst til å slutte med disse feministgreiene når man ser hvor dumme kvinnfolk det finnes her i verden.

Nok en høst med injurier der altså

Dersom blikk kunne uttrykke sarkasme... oh, wait, they can

Jern-Erna vil tilbake, melder avisene. Det rykker ikke akkurat av glede i valgkampfoten.

Tilbake fra hva? Har hun ikke vært politisk aktiv de siste årene? Har brukt tiden til å røyke og banne på kontoret? Jeg har ikke merket noen betydelig Erna-mangel i pressen, for å si det sånn. Anyway, anyway, nok om hva hun kommer fra, la oss gå over til hva hun skal tilbake til.

En vanlig debattrunde med Erna:
1) Erna sier at hun er så lei av at de andre politikerne rakker ned på andres meninger istedet for å si hva de selv mener.
2) Erna rakker ned på de andres meninger istedet for å si hva hun selv mener.
Debatt slutt.

Nuja, nu er det vel helst regjeringsmakt hun vil tilbake til. Hehe, artig tanke.

The tiresome fecker!

Whyyyyyyy?

Folk stjeler så mangt. Og saboterer så mangt. Jeg har jobbet i en butikk der omtrent alt som var rosa ble stjålet (fnisete elleveåringer er ondskapen selv, for den som ikke visste det), og vandrehistoriene har gått fra munn til munn på seminarer om hva folk har funnet inni bøkene. En luktet seg fram til en skive røkelaks som var nøye plassert midt i boken. Selv fant vi et rikt utvalg salami. Å ja, det er ille. Og ennå har jeg ikke fortalt om kunden som gjorde sitt fornødne på butikkens teppegulv.

Men tilbake til de rene og skjære tyverier. Jeg tok en gang en narkoman i å stjele en hel ryggsekk full av gavebånd og rosetter. Spørsmålet jeg måtte stille meg selv (hun var ikke i stand til å svare på det selv) var følgende: "Jaja, men hva skal du med det?" Gudene vet, og nå dukker det samme spørsmålet opp igjen.

Dagbladet skriver om en mann som ble frastjålet 175 000 bier. Jepp, bier.

Det hele koker riktignok ned til at det må være en annen birøkter som har gjort det, hvilket forklarer noe, men selvsagt ikke rettferdiggjør noe som helst. Når vi står der på dommens dag, for den som tror på slikt, og skal forklare for Gud og hvermann hva vi har fjaset rundt med her nede; så står det en fyr der og stotrer frem at han stort sett har vært grei og snill, men at det kanskje var slik at han en gang stjal 175 000 bier fra en gammel mann. Gå'kke det vutt. Det bærer lukt ned i kjelleren sammen med de nye gitarkameratene. MOAHAHAHAHA!

Hvorfor så overrasket?

Sponheim åpner for ja til Eu når Tyrkia blir medlem, i følge gårsdagens aviser. Dermed kan man ikke regne med noen EU-støtte fra den kanten i dag. Faktisk kan man ikke regne med det før omtrent på det tidspunktet hvor Kjell-Magne Bondevik begynner å befatte seg med selvironi. Altså blir det lenge til.

Når selv en kvasifilosofisk ny tilnærmelse til spørsmålet har forbehold kan man ikke bli sjokkert over at mannen stemte nei.

Men glad for det kan man være! Hurra! *peke nese til europeisk ungdom*

RIP Bea Arthur

Bea Arthur, et av verdens største komiske talenter, har vandret heden. Hva annet kan man si, enn takk for moroa?

Vårens styggeste eventyr

En tilfeldig valgt russ, Anne Holt, avbildet før hun skulle til Strömstad og drive med fyll, deng og lytting til obskur, reality-relatert popmusikk.

VG skriver om en gjeng russ som ble arrestert for fyll og vold i Strömstad. Sukk. Vårens styggeste eventyr er altså i gang.

Jeg er i full rett til å klage over dette, siden jeg avla min eksamen artium i Trøndelag. Der er vi riktignok ikke aldeles ukjent med hverken flatfyll eller gladvold, men vi brukte iallfall ikke mye penger på moroa. Annet enn til stygge klær og drikke that is. Og de eneste som hadde motorisert framkomstmiddel var grønnrussene som kjørte traktor... (å herre jemini, så udannet). Nu om dagen og her i byen bruker jo avgangselevene penger som om de er selveste fru Madoff med politiet i hælene.

Heldigvis et særnorsk fenomen dette; en gjeng i nedspydde snekkerbukser som lever utenfor loven (bortsett fra i særtilfeller og i Strömstad) et par uker hvert år. Jeg forsøkte å forklare det hele til en utlending en gang, men fikk det ikke til.

Takk og lov for at ikke charter-Svein var med som underholdningselement for russen den gang, slik han er i dag. Han ville jeg iallfall fått problemer med å forklare.

Og jeg som trodde Jan Thomas var jålete

En mann har kjøpt tiara til hunden sin. Allerede her skjønner vi at det er snakk om en tosk. Men det blir verre. Denne tiaraen kostet 28 millioner kroner. Og den lykkelige gullsmed fortsetter prosjektet med å designe matchende hårpynt dekorert med edelstener. Verden har gått av hengslene.

Hunden er forøvrig av hannkjønn, og måtte spasere rundt på hundeutstilling i Bangkok iført all denne blingen uten å kunne protestere. Hvor lenge må ikke de andre hundene ha ledd av ham? Bjeffet sine sarkasmer og sendt megetsigende blikk til hverandre. Mens vår venn i diamanter ble tyngre og tyngre til sinns før han hvisket til seg selv: "I didn't ask to be born." Eller hva nå ekvivalenten måtte være på thai.

Jammen bra at alle i verden har nok mat og greier sier nå jeg.

Om fedme og toalettpapir

Vår alles venn, Ryanair, når stadige høyder i sin jakt på inntjening. Ikke nok med at de skal ta seg betalt for å bruke toalettet (ja, ok, det var bare tull), nå har de lagt ut et knippe nye forslag som kundene kan stemme over.

Det som slår best an er å la tjukkasene betale the festivus for the rest of us (mulig jeg må ut med noen kroner selv etter softis-sesongen). Dette skal visstnok inspirere folk til å slanke seg.

Eh ja, for det er vel lite som er så motiverende som diskriminering og kjeft. Hvis Ryanair-folkene (som er så trivelige fra før) bjeffer fram "Sorry Sir, you're too freakishly obese to fly with us... unless you pay up, you twat!" vil det vel være en påfallende sjanse for at vedkommende velger et annet selskap neste gang. Altså: ingen tjukkas, ingen billig billett. Prøv igjen.

Personlig foretrekker jeg ideen om å betale for å bruke toalettpapir påtrykt ansiktet til Ryanairs administrerende direktør. Det kan jo videreføres til de fleste bedrifter, og gi en helt enorm inntjening! NSB-passasjerer kommer til å sitte på do herfra til Moss mens de frydefullt bruker tørk på tørk. Personalet på Skaugum kan kose seg med Mette-Marits sure åsyn, og Dagbladets grafikere kan ta med Anne Aasheim på en tur dit solen aldri skinner. Schtili. Jeg skal ha Heidi Hauge på rullen hjemme hos meg. Hva med dere?

Avvist av samtlige TV-kanaler? Fortvil ikke - bli kjendis allikevel!

what's next?

Kanskje Paradise Hotel sa nei? Og hva skal man da gjøre når Big Brother ikke fins lenger? Jo! Kopulering i fart i fritt valgt kjøretøy! Skandale!

En ung pige som valgte nettopp denne framgangsmåten stiller nå opp i Verdens Gang for å fortelle at hun vil legge saken bak seg. Nettopp. Andre ville kanskje ha søkt tilhold i kjellerstuen i tre uker, flyttet inn i en fjellhule eller sunket i jorden for maksimal effekt. Men kan hende jeg tar feil. Kan hende er forsiden av VG ideell for den som søker en anonym, tilbaketrukket tilværelse.

Men altså. Kjære Lise Marie. Det er nå en gang sånn at her i landet så slenger vi på økenavn og kjælenavn og det som måtte passe oss på våre kjendiser. Jeg nevner i fleng: Idol-Tone, Charter-Svein, Jakten-Silje og Farmen-...ja, what ever. Uansett, hva tror du venter deg etter dine eskapader?!? Auto-Lise? Think again.

You silly fecker!

Nyhet, nyhet! Bakterier registrert på toalett!

Nu er det blitt livsfarlig å tørke hendene med apparatisk hjelp, gud bedre. Papirbruk fører til at jorda ødelegges og at Al Gore blir lei seg, så det skulle tatt seg ut. Å la være å vaske seg på hendene er vel forhåpentligvis ikke et alternativ de fleste vil vurdere, så nå er det på tide å stille seg et av de store spørsmål: hvor går vi hen? I det herrens år 2009 er det altså umulig å finne en bærekraftig måte å tørke hender på i et offentlig avtrede/dass?

Skal vi ha med egne håndduker som kan råtne i vesken lik gymposer fra fordums tider? Skal vi blåsetørre hendene med egen pust? Eller skal vi drite i det, siden alt er farlig allikevel (bortsett fra snus... ingen klarer å finne noe som helst skummelt med snusen. Det eneste jeg ikke kan fordra. Typisk.)?

Tror jeg driter i det jeg, og skal atter skue vanndråpene som saaaaaakte (føles som en drøy halvtime minst) forsvinner fra håndens overflate mens kloden dreier stille rundt og jeg setter hele menneskeheten i fare. Akk.

Pakistaner-Carl

Det er nesten litt artig... Dagbladet melder om et nytt parti, Independent Labour Party, en gjeng muslimer (og et par nordmenn) som minner mistenkelig mye om FRP. Hvilket er noe underlig siden ILPs velgere neppe kommer til å bli observert ved Svinesund med obskøne mengder bacon og alkohol. Men rent bortsett fra det (og sånn religionsmessig... og innvandringsmessig), er de prikk like. Ghufoor Butt er den norskpakistanske inkarnasjonen av Carl I. Hagen der han står medievant og messer at avgiftene skal ned, bommene rives, homofile steines (løs tolkning av hans personlige mening, ikke partiets - de går mer for usynliggjøring) and so forth. I tillegg til at det selvsagt var jødene som stod bak 11. september. Artig tanke, Butt, kanskje du skal prøve igjen?

På den annen side; Butt vil ha familiegjenforeninger over en lav sko, åpne grenser og imamer på statslønn. Det er vel ikke akkurat elementær spas fra FRP's program? Vi vil vel heller ikke få se Hagen i arbeid i ei filmsjappe på Grønland (neppe noe tap for DVD-bransjen).

Når det kommer til stykket er det vel kanskje bare en hang til diskriminering, samt dette avgiftsmaset som linker Butt og Hagen til hverandre. Det er bare det at det virker som så mye mer. Jeg kan bare ikke helt sette fingeren på hva det er. Noen forslag?

Se den nye Monsenmaneten! Ain't nature great?

Dagbladet skriver om monstermaneten som spiser seg selv når den er sulten. Etter å ha lest artikkelen viser det seg vel ikke å være aldeles korrekt, men det til side: etter noen få mutasjoner kan ideen sikkert overføres til andre organismer! Iberiasnegler, dansebandmusikere, FRP'ere, mygg, fundamentalister, Nina Karin Monsen, slanger, gateselgere, utagerende fotballsupportere og Paulo Coelho! Raska på, naturen!

En lege med merkelige interesser

flickr.com

En snartur innom TV3 under tilberedelse av middagen viste seg nesten fatal for dagens energiopptak. Vel er det ikke første gang jeg har sett dr. Gillian McKeith "You are what you eat" (and at one point you must have eaten a small witch) terrorisere folk med uheldige spisevaner, men det blir da vitterlig verre og verre for hver gang.

Folk får ikke gjøre sitt kveldstoalett i fred, man må rett og slett gjøre fra seg i en boks, så McKeith kan kose seg med resultatet etterpå. Hun lukter og pirker og uffer seg og virker direkte sjokkert over at bæsj lukter bæsj, mens mannen som har produsert det hele nærmest skjemmes over at han ikke klarte å levere bedre.

Det rare er at kvinnemennesket, som (bortsett fra å være nazi) tilbringer dagen med å drikke sellerijuice og bønnesuppe, ser minst sunn ut av alle som er med i programmet. Riktignok er hun tynn, men en kroppsvekt på ca 38 kilo kombinert med et slitent ansikt som ser ut som om det er skåret ut av en furustamme vitner vel heller ikke om en ideell livsstil? Oh well, who cares, grei fyllesyk-TV er det iallfall. Hvis det bare ikke hadde vært for innholdet i den hvite boksen...

Nu får det vitterlig være grenser

Haremsbuksen? Tilbake? Er dette noe vi ønsker å se i gatebildet? Jeg er så langt fra noen fashionista som noen kan komme (kanskje med unntak av Øyvind Elgenes, bless), men av og til må det være lov til å sette ned foten for oss klesapatikere også. Vi skal tross alt leve med dette på netthinnen hver dag.

I et sjeldent tolerant utbrudd åpner jeg for stilltiende aksept, men knising, skittent tankegods og utagerende miming kan forekomme ved eksponering av dette klesplagg vevet i helheim.

Hva skjedde med det vakre krysningspunkt mellom mote og estetikk? Gikk det fløyten i sin helhet allerede under Buffalo-skoens hegemoni? Jeg bare spør...

Prisvinnende riksheks

Årets Fritt Ord-pris er tildelt Nina Karin Monsen. Den største merra i norsk offentlighet.

Ærede jury, hva skal man si? Vil dere ha ros for å være modige? For å være politisk ukorrekte? I såfall har dere skutt skivebom. Den ensidige, evige munndiarè av hets mot homofile som dette kvinnemennesket har liret av seg gjennom livet er ikke en fane for ytringsfrihet. Det er et fantasiløst, krenkende og dypt personlig korstog som ikke tjener noen andre enn henne selv. Aller minst de barna som hun hevder å tale på vegne av.

Dersom enhver tulling som har koket drittargumenter etter egen oppskrift, og havner i media som krydder og variasjon, skal bli priset gleder jeg meg til de skal innstille kandidater neste år. Jeg regner med at både Ludvig Nessa og hele hvit valgallianse havner høyt på listen siden det eneste kravet tydeligvis er å gå mot den gjengse folkemening og å såre mennesker unødvendig.

Fritt Ord mistet i dag all sin verdi. Måtte fru karma la både jury og vinner brenne.

En journalistisk perle

Følgende prestasjon fra vg.no må vel kunne sies å være under pari:

En mann sør i landet er pågrepet for å ha drept sin mor med øks. Politiet holder kortene tett inntil brystet, og journalisten sliter med å finne informasjon nok til å smøre sammen reportasjen sin (hvilket er noe underlig, siden den er lang og inneholder en liten minibiografi om mannens eskapader innen norsk rettsvesen). Hva gjør hun så? Jo! Går på butikken og forhører betjeningen:

VG Nett har snakket med en ansatt på dagligvarebutikken der den drepte kvinnen pleier å handle. Den ansatte kjenner ikke forholdene i familien, men sier hun normalt er innom en gang i uken. - Hun var innom i 15-15.30-tiden i dag. Da var alt som normalt, sier den butikkansatte.

Sier du det ja. Hvis det ikke hadde vært som normalt hadde hun kanskje ikke prioritert en tur på Kiwi?

Takk for viktig informasjon, bra kildebruk og respektfull opptreden. Not! You rude feckers!

Mer dritt-TV på drittkanalen (Count me in)

TV3's nye programkonsept: sende Pia Haraldsen og hennes fugleskremsel av en mor til Frankrike for å finne kjærligheten. Priceless.

As you know, I have questions:

- Snakker vi fransk versjon av Jakten på kjærligheten? Må de tråkke i gjødsel på Hilton-aktig måte iført Jimmy Choos, en liten veske og minimalt med sjarm?

- Snakker vi noe ungkarsgreier? 30 vs 60? Eller 40 vs 70? God only knows their age.

- Snakker vi Date my mom? Hvor den desperate røya skal selge inn sin iq-bombe av en datter, så hun får påfyll på sin unnskyldning for å leve i offentligheten (eeeh... noen i familien var en gang i familie med dronningen... eller noe. Engasjement? Nei... det går mest i sminke og rød løper).

Oh well, jeg lover å se på uansett, så lenge programmet innebærer utdriting og injurier. Koselige greier kan de få være med på den dagen de kan svare ordentlig på hvorfor i helvete de fortjener omtale i pressen.